Festum reliquiarum

Festum reliquiarum (relikviefesten) eller Ostensio reliquiarum (fremvisning av relikviene) er en fest som ble feiret på ulike datoer i de enkelte bispedømmene. Den ble feiret i domkirkene og besto i fremvisning og venerasjon av katedralens relikvier og var forsynt med nødvendig avlat. For Praha og senere Nürnberg falt denne festen sammen med Festum lancee et clavorum, ettersom de fremviste relikviene der var riksklenodiene (Reichskleinodien, Reichsinsignien, Reichsschatz), som besto av insigniene til keiserne og kongene i Det hellige romerske riket. Blant dem var de viktigste rikskronen, Den hellige lanse og rikssverdet. De blir i dag oppbevart i skattkammeret i Hofburg i Wien. Den hellige lanse inneholder angivelig en bit av en av naglene fra Kristi kors. Ifølge legenden tilhørte lansen den hellige Mauritius, leder for Den tebanske legion, eller ifølge andre kilder tilhørte lansen den romerske centurionen Longinus, som stakk lansen i Kristi side.

I Wien ble relikviene vist frem på søndagen etter påske, i Mainz på fjerde søndag i august, i Trier søndag etter festen for den hellige Martin, i Slesvig den 24. september, i Roskilde søndag etter Kristi Legemsfest, i København søndag etter Jacobi (festen for den hellige Jakob), Lund (ostensio) den 11. juli, Exeter den 22. mai, Salisbury søndag etter 7. juli (Relic Sunday), York den 19. oktober, cluniacenserne den 18. september.

I Nidaros (Trondhjem) sto Festum reliquiarum i kalenderen den 13. oktober, men ble feiret på søndag før eller etter 14. oktober, festen for den hellige pave Callistus (217-22) (Festum reliquiarum celebratur die dominica qui proxime fuerit festo Calixti ante vel post). Festen sto i Missale Nidrosiense fra 1519 og var en Festum major duplex.