Den hellige Emerentia (1. årh f.Kr.)

Den hellige Emerentia skal ifølge noen europeiske tradisjoner og kunst fra sent på 1400-tallet ha vært mor til den hellige Anna, Jomfru Marias mor. Hennes vita er rent legendariske og bygger blant annet på en visjon som en munk hadde mens han levde på Karmelberget ved Haifa (i dag i Israel) på 1100-tallet. Ifølge denne visjonen giftet Emerentia seg med en viss Stollanus, og de fikk datteren Anna.

Det finnes ingen referanse til Marias mormor, ved navn eller på andre måter, i de kanoniske bøker i Det nye testamente. Det finnes heller ikke noen referanse i Jakobs proto-evangelium, som er den tidligste kilden som nevner de hellige Anna og Joakim som Marias foreldre.

Historier om Anna utgjør en del av den salige Jakob av Voragines (ca 1226-98) Legenda Aurea, men noen bestemor nevnes ikke. En tidlig kilde som nevner Emerentia, er den oversettelsen som Josse Bade (Jodocius Badius Ascensius) (1461-1535) gjorde i 1502 av Peter Dorlandus verk Vita gloriosissime matris Anne som finnes i den større kompilasjonen Vita Iesu Christi... ex evangelio et approbatis ab ecclesia catholica doctoribus sedule collecta per Ludolphum per Saxonia, som ble utgitt i Paris og forteller denne historien:

Syttisyv år før Kristi fødsel pleide en from jomfru, ganske velstående og bemerkelsesverdig vakker, å besøke, med sine foreldres tillatelse, sønnene av profeter på Karmelberget. Hun var ikke innstilt på å gifte seg, inntil en av karmelittene hadde en profetisk drøm hvor han så en rot, og fra den vokste det to trær, et hadde tre grener, som alle bar blomster, men en bar en blomst renere og mer duftende enn alle de andre... Da hørtes en stemme som sa: «Denne roten er vår Emerentia, utsett til å få store etterkommere».

En annen tidlig kilde er Johann Eck, som forteller i en preken at Jesu mormor, og Marias mor Annas foreldre hadde navnene Stollanus og Emerentia. Han sier at St Anna ble født etter at Stollanus og Emerentia hadde vært barnløse i tyve år.

Emerentia opptrer i kunsten i mange avbildninger av Den hellige barndom med malerier og noen gang skulpturer av forfedre og etterkommere av den hellige Anna av mange artister rundt slutten av 1400-tallet og begynnelsen av 1500-tallet i Nord-Europa. Et yndet motiv for renessansekunstnere var bildene som presenterte Anna sammen med Maria og Jesus («Anna selbdritt»). Sjeldnere kan man også se «Anna selbviert», hvor også Annas mor Emerentia er med.

I den salige Anna Katarina Emmericks (1774-1824) visjoner om Jomfru Marias liv, son ble utgitt posthumt i 1852, er Emerentia kjent som «Emorun», som oversettes med «fornem kvinne». Emmerich beskriver i sine visjoner hvordan Emerentia levde som en av essenerne, en spesielt from fløy av den jødiske tro som trodde at de var forutbestemt til å produsere Messias nær Karmelberget, og forteller historien om hvordan en profet som gikk inn i hulen til den hellige profeten Elia (Elias), så det følgende vokse fra Emerentias hjerte:

Et rosetre med tre grener, med en rose på hver av dem. Rosen på den andre grenen var merket med en bokstav, jeg tror det var en «M». Han så enda mer. En engel skrev bokstaver på veggen, og jeg så Archos reise seg opp som om han våknet og leste disse bokstavene. Jeg glemmer detaljene. Han gikk så ned fra hulen og annonserte til jomfruen som ventet på hans svar om at hun skulle gifte seg og at hennes sjette frier skulle bli hennes mann. Hun ville føde et barn, merket med et tegn, som var valgt ut av et utvalgt kar som forberedelse for Frelserens komme.

Emerentias kult ble tatt opp av karmelittordenen, som var grunnlagt i 1247 på Karmelberget, og de sørget for at den bredte seg. Noen minnedag for Jesu oldemor er ikke kjent. Hun fremstilles som eldre kvinne uten noen spesielle attributter.

Kilder: Gorys, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. mai 2014