Den salige Johannes Grau Bullich og nitten ledsagere

Tyve medlemmene av Subiaco-kongregasjonen i benediktinerordenen. Gruppe 14e av de 522 martyrer fra Den spanske borgerkrig

Gruppe 14 består egentlig av 147 martyrer under navnet: De salige Manuel Borràs Ferré, hjelpebiskop i Tarragona i Spania, Modesto Pamplona Falguera FSC og 145 ledsagere fra ulike kongregasjoner og sekularprester fra erkebispedømmet Tarragona, drept av hat til troen under Den spanske borgerkrig mellom 1936 og 1939. Men vi har valgt å dele dem i syv undergrupper, sortert etter ordenstilknytning.

Den femte gruppen består av tyve medlemmer (tolv prester, fem legbrødre og tre klerikere) fra klosteret i Montserrat i Subiaco-kongregasjonen i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Gruppen har fått navn etter prioren, den salige Johannes Grau Bullich (p. Robert) (nr 19).

Tre benediktinerklostre ble ved utbruddet av Den spanske borgerkrig den 18. juli 1936 liggende i den «røde» eller republikanske sonen: Montserrat i Barcelona, El Pueyo i bispedømmet Barbastro i Aragón og Madrid Montserrat (et priorat avhengig av klosteret Santo Domingo de Silos, som ligger i provinsen Burgos. Gruppen med 522 martyrer inneholder to grupper med benediktinere, disse tyve fra Montserrat samt atten fra den benediktinske kommuniteten i El Pueyo i Barbastro.

Klosteret Montserrat ligger ved Barcelona. Den store marianske helligdommen Montserrat, det åndelige sentret i Catalonia, hadde sett gjenfødelsen av det benediktinske klosterlivet i 1844. Kort tid etter nasjonalistenes kupp den 18. juli 1936 tok venstreorienterte komiteer over og begynte å brenne kirker og klostre og jaktet på prester og ordensfolk. Bevisene på den forestående religiøse forfølgelsen førte til at kapittelet med munkene i Montserrat bestemte seg for å oppgi klosteret og spre kommuniteten. Den siste felles handlingen hadde vært vesper i koret den 22. juli. Munkene måtte forlate klosteret uten å få de passene de hadde bedt om for å sikre sine liv i løpet av reisen. Svært snart kom de revolusjonære til helligdommen og beslagla noen gjenstander, men klosteret og helligdommen ble ved forsynets hjelp reddet fra forsøk på å brenne dem.

Kommuniteten i Montserrat, med abbed Antoni M. Marcet i spissen, hadde ønsket republikken velkommen som et uttrykk for folkeviljen. Selv om det var et mangfold av følelser, hadde kommuniteten som helhet feiret Statutten for Catalonia fra 1932 som anerkjente rettighetene til det katalanske folk, som så mange av munkene hadde arbeidet og lidd for. De hadde en god tone med kardinal Vidal i Barraquer. Forholdet til myndighetene i republikken og regionregjeringen var preget av respekt og til og med samarbeid. Likevel ble abbed Marcet og alle munkene i begynnelsen av opprøret forfulgt og truet med døden.

Statuen av Jomfruen av Montserrat (La Moreneta) ble gjemt av munkene. Ved Napoleons invasjon natten mellom 10. og 11. oktober 1811 hadde franskmennene ikke kjent igjen statuen som ble ikledd en klokkeformet kjole som viste bare ansiktet, hendene og barnet som normalt og ble lagt i en frukthage. I 1936 ble den gjemt bedre, og håndkleet som dekket den og dokumentet som ble skjult sammen med den, er bevart. Frem til 1936 var statuen permanent kledd. I 1939 ble den hentet ut av skjul og satt tilbake uten klær.

Da abbed Marcet så hvordan det gikk, tilbød han seg som gissel og var villig til å dø for å redde kommuniteten. Også gjestene og alle menneskene som den sommeren var på Montserrat, ble også evakuert, men prioritet ble gitt til korguttene og deres familier til å dra bort før noen andre. Munkene forlot klosteret på ulike tidspunkt og i ulike grupper, og ingen ble drept på stedet.

Munkene måtte forlate klosteret og flyktet til fjells eller kledde seg i sekulære klær og blandet seg med utlendingene som tilbrakte sommeren på Montserrat. Vitner forteller om hvordan de var villige til å møte døden på grunn av Jesus Kristus. Noen var i stand til å feire messe i hemmelighet, og de minnet om de første kristne under de romerske forfølgelsene. De visste at de ble forfulgt på grunn av sin status av munker, og hvis de falt fra, sluttet de å være forfulgt. Takket være regjeringen, og spesielt Ventura Gassol, ble det meste av kommuniteten spart, selv om noen led mange vanskeligheter i fengsel.

Munkene på Montserrat ble spredt til ulike steder, men totalt 23 (hvorav en var i El Pueyo) ble arrestert og led martyrdøden. Andre ble også arrestert, men til syvende og sist ble de ikke drept, men gjennomled en reell prøvelse. Også de som lå gjemt, var i stor fare og led problemer og vanskeligheter. Noen ble broderlig ønsket velkommen i ordenens klostre i den nasjonalistiske sonen i Spania, samt i Portugal, Frankrike, Italia, Tyskland, Sveits og Belgia.

På den andre side fikk biskop Marcelino Olaechea SDB av Pamplona spabygningen i Belascoain, 22 kilometer fra Pamplona, slik at han kunne samle deler av kommuniteten der og gjenskape det vanlige livet. I tillegg hjalp mange andre mennesker munkene med de midlene de hadde til disposisjon.

Men 23 av kommuniteten ble altså drept. Av de 23 var nitten katalanere, tre spanjoler og en basker. En av dem, den salige Antonius Lladós Salud (p. Raimundo; kat: Raimon) (1881-1936), var i klosteret i El Pueyo i Barbastro for å hjelpe til i formasjonen av unge kandidater til klosterlivet, og han ble drept sammen med hele kommuniteten der, se gruppe 26 (nr 7). Martyrene fra Montserrat ble drept mellom sommeren 1936 og tidlig i 1937, og de tyve var fra 18 år (Dom Hildebrand Casanovas) til 82 (p. José Maria Fontserè).

I informativprosessen for saligkåring som foregikk på 1950-tallet, ble hvert enkelt tilfelle studert grundig, og for to av munkene fra Montserrat kunne det ikke entydig slås fast at de døde utelukkende på grunn av sin tro. Derfor består denne gruppen av tyve martyrer.

Syv munker, fire patre: José María Fontserè, Domingo Maria González, Juan Maria Roca og Ambrosio Maria Busquets, to legbrødre: Eugenio Maria Erausquin og Emiliano Maria Guilà, samt en besøkende benediktiner, p. Placido Maria Feliu, oppholdt seg i en leilighet i Ronda de San Pedro i Barcelona Til tross for tillatelse og angivelig beskyttelse ble de tatt om kvelden den 19. august av en gruppe militsmenn, hvorav en, etter å ha ytret den mest grusomme blasfemi, dyttet den gamle p. José Maria Fontserè og kastet ham ned trappene i huset hvor de hadde søkt tilflukt, fordi han hadde problemer med å gå nedover. Deretter fikk de gå ut i natten, hvor de revolusjonære skjøt dem i krysset mellom Calle Dels Garrofers og La avenida de la Victoria i Pedralbes i Barcelona. Deres lik ble forlatt, kunne identifiseres og svøpes i likhuset på Hospitalet, og følgende søndag ble de syv kistene fraktet til kirkegården, hvor de ble gravlagt i nisjer donert av venner av Montserrat, inkludert en forkledd benediktiner blant folket.

Mindre heldig var levningene av andre munker i kommuniteten, som for eksempel p. Odiló Maria Costa, Dom Narciso Maria Vila og Dom Hildebrand Maria Casanovas, som forsvant på jernbanestasjonen ved Plaça de Catalunya og ble funnet døde på likhuset på Hospitalet den 29. juli. Da de ikke ble hentet, ble de kastet i en massegrav på kirkegården sørvest for Barcelona og kunne aldri bli identifisert. Det var mulig å identifisere levningene av elleve av de tyve martyrene, og de hviler i krypten i basilikaen Santa Maria, som nylig er restaurert.

Slutten på krigen brakte ikke fred til kommuniteten i Montserrat . Enkelte røster blant seierherrene ville ikke la munkene komme tilbake og ville gi klosteret og helligdommen til andre ordensbrødre. Abbed Marcet ble alltid sett på med mistenksomhet på grunn av sin katalanisme og hvordan han i hemmelighet hadde hjulpet denne saken. Man kan si at abbed Marcet også var en martyr av hjertet, for han led personlig smerten av drapet på så mange munker og for å se hvordan gjenopplivingen av Catalonia som Statutten hadde gjort mulig, ble avbrutt. Men etter krigen er det benediktinske livet i Montserrat fullt restaurert.

De tyve martyrene er:

1. Den salige Jakob Vendrell Olivella (kat: Jaume; sp: Jaime) (ordensnavn Bernardo; kat: Bernat), legbror OSB, ble født den 29. juni 1878 i Sant Esteve d’Ordal i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 14. juli 1900 og døde den 25. juli 1936 i Gelida i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 38 år gammel. 

2. Den salige Frans de Paula Sánchez Soler (kat: Francesc; sp: Francisco), kleriker OSB, ble født den 25. august 1880 i byen og i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 22. januar 1905 og døde den 25. juli 1936 i Molins de Rei i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 56 år gammel.

 3. Den salige Alexius Civil Castellví (kat: Aleix; sp: Alejo) (ordensnavn Ildefonso María; kat: Ildefons), legbror OSB, ble født den 11. januar 1889 i Molins de Rei i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 3. mai 1916 og døde den 25. juli 1936 i Santa Creu d’Olorde i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 47 år gammel.

4. Den salige Josef Maria Jordà y Jordà (kat: Josep Maria; sp: José María), legbror OSB, ble født den 17. november 1884 i Tarragona i Spania. Han avla sine løfter den 30. desember 1906 og døde den 26. juli 1936 i «Pont Negre» i byen og provinsen Tarragona i regionen Catalonia i Spania, 52 år gammel.

5. Den salige Angelus Maria Rodamiláns Canals (kat: Àngel Maria; sp: Ángel María), prest OSB, ble født den 1. mai 1874 i Sabadell i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han ble presteviet den 13. oktober 1901 og avla sine løfter den 1. november 1924. Han døde den 27. juli 1936 i Sabadell i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 62 år gammel.

6. Den salige Johannes Costa Canal (kat: Joan; sp: Juan) (ordensnavn Odilón Maria; kat: Odiló), prest OSB, ble født den 13. desember 1905 i Vic i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 5. oktober 1923 og ble presteviet den 13. juli 1930. Han var 31 år gammel. Han uttrykte gjentatte ganger til en kamerat «sitt ekstraordinære ønske om martyriet».

7. Den salige Peter Vilar Espona (kat: Pere; sp: Pedro) (ordensnavn Narciso Maria; kat: Narcís), kleriker OSB, ble født den 7. august 1916 i Hostalets de Balenyà i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine midlertidige løfter den 6. august 1934. Han var 20 år gammel. Han fortalte noen ledsagere : «Å, hvor jeg ville like å bli martyr!» Han rakk aldri å avlegge sine evige løfter.

8. Den salige Ludvig Casanovas Vila (kat: Lluís; sp: Luis) (ordensnavn Hildebrando María; kat: Hildebrand), kleriker OSB, ble født den 21. januar 1918 i Hostalets de Balenyà i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 4. august 1935. Han var atten år gammel.

Disse tre døde den 28. juli 1936 i Montcada i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

9. Den salige Josef Maria Fontserè Masdéu (kat: Josep Maria; sp: José María), prest OSB, ble født den 30. oktober 1854 i Vinyoles d’Orís i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 31. august 1889 og ble presteviet den 4. april 1885. Han var 82 år gammel.

10. Den salige Kyprian González Millán (sp: Cipriano; kat: Cebrià) (ordensnavn Domingo; kat: Domènec), prest OSB, ble født den 16. september 1880 i La Losilla i Soria i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han avla sine løfter den 10. oktober 1897 og ble presteviet den 10. mars 1906. Han var 56 år gammel. Han sa til en munks bror: «Jeg har allerede gitt mitt liv til Gud da jeg trådte inn i ordenslivet, og jeg vil svært gjerne gi det til ham når den tid kommer».

11. Den salige Johannes Roca Bosch (kat: Joan; sp: Juan), prest OSB, født den 11. juli 1884 i Guissona i provinsen Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 9. november 1901 og ble presteviet den 18. desember 1909. Han var 52 år gammel.

12. Den salige Augustin Busquets Creixell (kat: Agustí; sp: Agustin) (ordensnavn Ambrosio Maria; kat: Ambròs), prest OSB, ble født den 7. juni 1903 i Torroella de Montgrí i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 20. august 1919 og ble presteviet den 29. mai 1926. Han var 33 år gammel.

13. Den salige Candidus Feliu Soler (kat: Càndid: sp: Cándido) (ordensnavn Plácido María; kat: Plàcid), prest OSB, ble født den 1. november 1904 i Sant Mori i provinsen Girona (sp: Gerona) i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 10. august 1921 og ble presteviet den 25. september 1927. Han var 32 år gammel.

14. Den salige Josef Erausquin Aramburu (kat: Josep; sp: José) (ordensnavn Eugenio María; kat: Eugeni), legbror OSB, ble født den 21. oktober 1902 i Lazkao i provinsen Guipúzcoa (ba: Gipuzkoa) i regionen Baskerland (ba: Euskadi; sp: País Vasco) i Spania. Han avla sine løfter den 21. oktober 1920. Han var 34 år gammel.

15. Den salige Ignatius Guilà Ximenes (kat: Ignasi; sp: Ignacio) (ordensnavn Emiliano Maria; kat: Emilià), legbror OSB, ble født den 15. april 1914 i Mataró i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 20. april 1930. Han var 22 år gammel. Han sa til en kamerat i militærtjenesten i begynnelsen av 1936 at han var sikker på «forfølgelse og følte at han ikke ville unnslippe døden, noe som i stedet for å forstyrre ham, gjorde ham svært lykkelig fordi han ville dø for Gud».

Disse syv døde den 19. august 1936 i Pedralbes i byen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

16. Den salige Aloisius Gonzaga Alesanco Maestro (sp: Luis; kat: Lluís) (ordensnavn León; kat: Lleó), prest OSB, ble født den 22. mai 1882 i San Millán de la Cogolla i provinsen og regionen La Rioja i Spania. Han avla sine løfter den 18. oktober 1898 og ble presteviet den 20. oktober 1912. Han var 54 år gammel.

17. Den salige Ludvig Palacios Lozano (kat: Lluís; sp: Luis), prest OSB, født den 25. august 1893 i Agés i provinsen Burgos i regionen Castilla y León i Spania. Han avla sine løfter den 11. mai 1911 og ble presteviet den 22. september 1917. Han var 43 år gammel.

Disse to døde den 30. november 1936 i byen og provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania.

18. Den salige Josef Albareda Ramoneda (kat: Josep; sp: José) (ordensnavn Fulgencio; kat: Fulgenci), prest OSB, ble født den 13. juni 1888 i byen og provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 19. desember 1907 og ble presteviet den 8. juli 1915. Han var administrator (mayordomo) og ble arrestert i Tarrasa. Han sa at han «ga sitt liv til Gud til frelse for Spania». Han døde den 19. desember 1936 i byen og provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 48 år gammel.

19. Den salige Johannes Grau Bullich (kat: Joan; sp: Juan) (ordensnavn Roberto Maria; kat: Robert), prest OSB, ble født den 14. april 1895 i Coll de Nargó i provinsen Lleida (sp: Lérida) i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 9. august 1914 og ble presteviet den 25. juli 1920. Han uttrykte at «mitt hjerte er fylt av en søt forventning» og aksepterte blindt Guds vilje. Han døde den 5. januar 1937 i byen og provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 41 år gammel.

20. Den salige Peter Vallmitjana Abarca (kat: Pere; sp: Pedro), prest OSB, ble født den 19. mai 1875 i byen og provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania. Han avla sine løfter den 18. august 1894 og ble presteviet den 2. mars 1901. Han døde den 15. februar 1937 i Cerdanyola i provinsen Barcelona i regionen Catalonia i Spania, 62 år gammel.

Bispedømmets informativprosess ble åpnet den 28. april 1952 og avsluttet den 29. mai 1959. Dekretet om gyldigheten av bispedømmets informativprosess ble utstedt den 4. desember 1992, og sakens Positio ble sendt til Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet i 2000 og 2003. Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente deres død som et martyrium in odium fidei – «av hat til troen», og de fikk dermed tittelen Venerabilis, «Ærverdige».

De tyve martyrene ble saligkåret av pave Frans den 13. oktober 2013 i Tarragona i provinsen av samme navn i regionen Catalonia i Spania sammen med martyrer fra andre kongregasjoner og bispedømmer i gruppen «522 martyrer fra Den spanske borgerkrig». Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB. Minnedag for alle de 522 er 6. november.

Kilder: newsaints.faithweb.com, m.arqbcn.org, abadiamontserrat.net, religionenlibertad.com Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 30. november 2013