De hellige Octavius, Solutor og Adventor av Torino (d. ~297)

De hellige Octavius, Solutor og Adventor (it: Ottavio, Solutore e Avventore) er skytshelgener for Torino i regionen Piemonte i Nord-Italia. Der led de martyrdøden rundt år 297 (rundt 284?). På et senere tidspunkt ble deres historie knyttet til legenden om Den tebanske legion under kommando av den hellige Mauritius, som led martyrdøden i forfølgelsene rundt 287 (rundt 305?) under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305).

Legenden forteller at Den tebanske legion var rekruttert i Øvre Egypt (Theben) og sammensatt av bare kristne. Mauritius var anfører (primicerius) for legionen. Keiser Diokletians medregent Maximian Herculeus dro over Alpene med en hær som inkluderte denne legionen, for å slå ned et opprør i Gallia fra innbyggere som er kjent som bagaudae.

Ved Octodurum (nå Martigny/Martinach) ved elven Rhône ved Genève-sjøen (Lac Léman) fikk hele hæren ordre om før slaget å ofre til gudene på tradisjonelt romersk vis for å sikre militær suksess. Den kristne legionen nektet, og i et slags kristent mytteri trakk de seg tilbake til Agaunum i Wallis (nå Saint-Maurice-en-Valais) i Rhônedalen og slo leir der.

Som straff og avskrekking ble hver tiende mann henrettet. Det hadde ingen virkning, og på ny ble hver tiende henrettet. Da de øvrige sto like fast, ble hele legionen på 6.666 soldater drept til siste mann av keiserens hær. Dette skjedde i år 287. Blodbadet gikk inn i historien som den kristne samvittighetens triumf. På andre steder skal andre medlemmer av legionen ha blitt martyrdrept, og det utviklet seg lokale kulter.

Det regnes som historisk at Mauritius og mange andre soldater virkelig led martyrdøden i Sveits på denne tiden, men detaljene i deres legender er nok noe utbrodert. Senere legender vil ha det til at en del soldater overlevde massakren og dro over Alpene til Italia. Der ble de værende og evangeliserte blant menneskene som levde i de dalene, og deretter skal de nesten alle ha lidd martyrdøden. Det må understrekes at de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, sjelden anerkjennes offisielt som medlemmer av Den tebanske legion, og deres biografier er en blanding av sannhet og legende.

Om Octavius, Solutor og Adventor heter det at de var blant dem som slapp unna selve massakren i Agaunum, men at de ble tatt og drept senere. Octavius og Adventor ble drept nær elven Dora Riparia ved Torino, mens Solutor klarte å komme seg unna og flyktet til Canavese, et område i provinsen Torino. Han fant ly i et grustak ved elven Dora Baltea nær Caravino, men der ble han funnet av de romerske soldatene og halshogd. En kristen romersk kvinne fra Ivrea, den hellige Juliana, berget alle tre legemer og gravla dem ved dagens Cittadella di Pietro Micca nær Torino.

Man vet absolutt ingenting om disse tre martyrene, og det er trolig at deres minne ville ha gått fullstendig tapt om det ikke hadde vært for den første biskopen av Torino, den hellige Maximus (ca 390-ca 420), siterte deres navn i tittelen på en av sine prekener (preken 12: De passione vel natale sanctorum id est Octavi, Adventi et Solutoris Taurinis). I teksten til prekenen nevner han imidlertid ikke noe tid og sted for deres martyrium.

Over deres grav ble det bygd et kapell, som rundt 490 ble utvidet til en basilika av den hellige biskop Viktor av Torino (465-ca 494). I 1006 ble kirken inkorporert i benediktinerklosteret San Solutore, som var grunnlagt av biskop Gezo (it: Gezone) (ca 1001-ca 1011) og underlagt det berømte Sacra di San Michele i Val di Susa. Da den franske kongen Frans I (1515-47) beordret klosteret ødelagt i 1536, ble relikviene overført til kirken Consolata i Torino sammen med relikviene av den hellige Juliana og klosterets andre abbed, den hellige Goscelin (d. 1153). I 1575 ble kirken Chiesa dei martiri bygd for å huse relikviene etter uttrykkelig ønske fra den hellige pave Pius V (1566-72), som var fra Piemonte, og hertug Emmanuel Filibert av Savoia (1553-80), og i 1619 fant de sitt siste hvilested der i kirken ved den nåværende Via Garibaldi. Der hviler de fem helgenene fortsatt, sammen med den romerske hellige martyren Tigrinus (it: Tigrino), som var blitt overført dit fra de romerske katakombene.

Når det gjelder identifikasjonen av det nøyaktige stedet for Adventors og Octavios martyrium, skal den ha blitt avslørt av selveste Jomfru Maria. Ifølge legenden viste hun seg for den hellige Johannes Don Bosco (1815-88) i en drøm i 1844 eller 1845 og avslørte stedet hvor de hellige Solutor, Adventor og Octavius hadde lidd martyrdøden i bydelen Valdocco, som etymologisk kan bety Valle degli uccisi eller «De myrdedes dal». På dette stedet bygde Don Bosco mellom 1865 og 1868 Chiesa di Maria Santissima Ausiliatrice, tegnet av Antonio Spezia. Kirken ble vigslet den 9. juni 1868 til Vår Frue, de kristnes hjelp. Kirken er moderkirke for Don Boscos kongregasjon og inneholder hans levninger. Den ble utvidet og utsmykket mellom 1935 og 1938.

I et bilde i krypten i denne kirken avbildes halshoggingen av de to hellige og Solutors flukt til Canavese. Et alter er også viet til de tre hellige i kirkens kor, og deres statuer står på basilikaens fasade. På en altertavle i krypten er også matronen Juliana avbildet blant andre jomfruhelgener. I kirken Santa Barbara i Torino, som ble bygd nær det gamle benediktinerklosteret, æres fortsatt de hellige Solutor, Adventor, Octavio, Juliana og Goscelin.

Codice della Catena

Når det gjelder dagens liturgiske kult for Torinos protomartyrer Octavius, Solutor og Adventor, minnes de i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, på dødsdagen 20. november. Men i erkebispedømmet Torino minnes de den 20. januar, som er årsdagen for translasjonen. I bispedømmet Ivrea er minnet om Solutor spesielt levende, og den lokale kulten feires på samme dato i Baio Dora, Borgofranco, Caravino, Romano Canavese og Strambino, samt i Issogne i Valle d'Aosta.

I kunsten bærer Octavius, Solutor og Adventor alle attributtene til tebanske martyrer, nemlig martyrpalmen, sverdet, banneret med det røde korset på hvit bunn eller et mauritansk kors på brystet. De er ofte kledd som riddere.

Manuskriptet (codex) som kalles Codice della Catena i Torinos historiske arkiv, avbilder de tre hellige sammen med andre helgener som er populære i Torinos religiøse tradisjon. På bildet ses fra venstre Octavius, Maximus (den første biskop av Torino), Adventor, Solutor, den hellige Johannes Døperen og den hellige Secundus av Asti. Under de hellige er oksen, som er symbolet for kommunen, og hertugdømmet Savoias fane med det hvite korset på rød bunn.