De hellige oversettere av Armenia (400-t)

Minnedag: 12. oktober

Krikor Khanjian: Det armenske alfabet, billedvev i katedralen Hellige EtchmiadzinDen armenske kirken har en egen fest for «De hellige oversettere» (arm: Surb Targmanichk), som skapte det armenske alfabetet og oversatte Bibelen og en rekke andre verker til armensk. For det armenske folket er dette en av de mest populære nasjonale og kirkelige festene.

Nesten 400 år etter Kristi oppstandelse spredte kristendommen seg fortsatt over hele verden. Det armenske folkets lengsel etter å høre om Herren ble hindret av at det ikke fantes noe armensk  skriftspråk – alle bøkene var på gresk eller syrisk. Da den hellige Isak I Parteren (Sahak, Sahag, Isak den store) ble Armenias tiende katolikos (388-439) etter sin hellige far Nerses I Parteren (Nersess, Nerses den store), som hadde vært den sjette katolikos (353-73), var han ivrig etter å finne bedre måter å hjelpe det armenske folket å lære om sin tro på. En katolikos eller hovedbiskop var leder for den armenske Kirken.

Samtidig hadde den hellige Mesrop Mashtots (Mesrob) (362-441) en visjon hvor han så de armenske bokstavene. Han gikk til katolikos Isak med sin ide, og Isak ønsket ham velkommen og tilbød ham hjelp i utviklingen av alfabetet. Dette skjedde i år 404. I samarbeid med Isak den store og en gresk kalligraf ved navn Rufinus adapterte han de små greske bokstavene sammen med elementer fra andre kilder og produserte dermed et brukbart alfabet med 36 bokstaver. Innføringen av det førte til en betydelig vekst i nasjonal litteratur.

Noen år senere ble det forberedt en fullstendig oversettelse av hele Bibelen, som siden har blitt kalt «Dronningen blant oversettelser». Selv skal Mesrop ha oversatt Det nye testamente og Ordspråkene til armensk, basert på den syriske versjonen og revidert etter den greske versjonen. Oversettelsen av Bibelen ble fullført av De hellige oversettere i 425. De første ordene som ble skrevet på armensk, var Ordspråkene 1,2: «Til å gi kunnskap om visdom og formaning, / til å forstå forstandige ord». Den første armenske oversettelsen av Bibelen er blant verdens eldste, Den er bevart og brukes fortsatt i liturgien i den armenske kirken.

Andre viktige religiøse skrifter som kirkefedrenes verker ble også oversatt til armensk for å gjøre dem tilgjengelige og forståelige. Dette prosjektet tok mange år. Mesrop kan derfor med rette kalles grunnleggeren av armensk kirkelig litteratur. Nesten 200 disipler av de hellige Mesrop og Isak er kjent under det generelle gruppenavnet «Hellige oversettere». Disiplene av denne gruppen av hellige oversettere igjen, er kjent som «Junior-oversettere». De hellige oversettere æres høyt i den armenske kirken. Mange av de verkene de oversatte, har siden gått tapt i deres greske eller syriske original, men har blitt bevart i den armenske oversettelsen.

Festen for de hellige oversettere minnes også andre oversettere som fortsatte arbeidet, nemlig de hellige Eliseus (Yeghishe) (410-75), poeten Moses av Khoren (ca 410-ca 497) og filosofen David Anhaght (500-t), samt to som senere fortsatte deres hellige arbeid og misjon, nemlig de hellige Gregor av Narek (951-1003) og katolikos Nerses IV den nådige av Kla (1102-73). Gjennom feiringen av denne festen gir Den armensk-apostoliske kirken sin respektfulle hyllest til deres strålende minne.

Den armenske kirken feirer festen for «De hellige oversettere» på andre lørdag i oktober, i år den 12. oktober 2013 (varierer mellom 8. og 13. oktober). Kirker viet til De hellige oversettere er etablert i Armenia og i ulike kommuniteter i diasporaen i USA, Iran og andre steder.

Kilder: en.wikipedia.org, armenianchurch.ge, armenianchurchofmetrowest.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. september 2013

av Per Einar Odden publisert 13.09.2013, sist endret 28.12.2015 - 12:04