Den hellige Pantaleon (d. ~305)

Minnedag: 27. juli

Pantaleon. Detalj fra St. Acacius med St. Pantaleon, Bayernskolen ca 1455. Bayerische Staatsgemäldesammlungen i München Skytshelgen for Köln; for leger, jordmødre og ammer; mot hodesmerter, uttæring og lungesykdommer; mot kvegsykdommer og gresshoppeplager; ved ensomhet; nødhjelper

Den hellige Pantaleon (gr: Panteleimon) led martyrdøden ca år 305 i Nikomedia ved Svartehavet (i dag Izmid i Tyrkia), den gamle hovedstaden i Bitynia. Det er ikke noen tvil om hans eksistens, men detaljene om hans liv og død stammer imidlertid fra legender uten troverdighet. Navnet betyr «den all-medlidende», og det kan ha ført til legenden om at han var lege.

Legenden forteller at den hellige Pantaleon var født i Nikomedia. Hans far var den rike hedningen Eustorgius og hans mor den kristne Eubula. Han ble oppdratt som kristen. Allerede som ung viste han stor interesse for legekunsten, og gjennom omfattende studier utviklet han uvanlige evner i faget. Den hedenske keiser Maximian (286-305), som var en stor forfølger av de kristne, utnevnte den unge mannen til sin livlege, og de hedenske fristelser ble for store, og han ga opp sin tro.

Men senere ble han igjen kristen gjennom sin venn, presten Hermolaos, som minnet ham om den tro han hadde forlatt, og deretter viet han sitt liv til å virke som lege for de syke og fattige. Den store formuen som han delvis hadde arvet etter farens død og delvis lagt seg opp i sin suksessrike praksis, ga han bort til de fattige. Legenden forteller om mirakuløse helbredelser, oppvekkelsen av et dødt barn tilbake til livet og om styrkeprøver med de keiserlige magikerne.

Men andre leger ble misunnelige på Pantaleons stilling, så de så på hans gjenvunne tro som en måte å diskreditere ham på hos de keiserlige myndighetene. Maximians etterfølger Galerius (305-11) kastet ham i fengsel sammen med Hermolaos og to andre kristne, og han ble mishandlet på det grusomste. Da han fortsatt nektet å avsverge troen, ble hendene naglet fast til hodet, deretter forsøkte de å ta livet av ham på seks forskjellige måter. Først ble han brent med fakler, men Kristus leget ham; deretter ble han dyppet i flytende bly, men ilden sluknet og blyet ble kaldt. Så ble han kastet i havet med en stein om halsen, men den fløt opp. Deretter ble han kastet til ville dyr, men de logret for ham og nektet å gå før han hadde velsignet dem. Så ble han bundet til et hjul, men tauene røk og hjulet brøt sammen. Til slutt ble det gjort et forsøk på å halshogge ham, men sverdet bøyde seg og bødlene ble omvendt. Først da han selv bestemte det, ble det endelig mulig å få ham halshogd.

Pantaleons tidlige kult er godt dokumentert, og dens sentrum synes å ha vært i Nikomedia i Bitynia. Allerede i år 550 bygde keiser Justinian (527-65) en kirke til ære for ham i Konstantinopel, Hans blod oppbevart på små ampuller som relikvier i Bari, Lucca, Venezia, Konstantinopel, Madrid og Ravello ved Amalfi, og det fortelles at i Ravello blir blodet levende og rødt på hans minnedag, i likhet med blodet til den hellige Januarius av Napoli. Andre relikvier finnes i Bari, og ca år 800 kom hans angivelige hode til Lyon. I Köln bygde erkebiskop Bruno en kirke viet ham rundt 950, og dit kom det relikvier av ham i 972. Kirken St. Pantaleon eksisterer fortsatt.

Fra 700-tallet ble hans fest feiret 27. juli i den romerske kalenderen, mens andre minnedager er 28. juli og 18. februar. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han var en av de fjorten nødhjelpere, som særlig hadde en kult i Tyskland og Frankrike. Alle fjorten har svært utbroderte biografier, selv om de i seg selv er temmelig dunkle skikkelser som vi vet nesten ingen ting sikkert om. Pantaleon ble anropt av leger, syke og ensomme. Hans attributt er en nagle. Sammen med de hellige Kosmas og Damian er han legenes skytshelgen, og han beskytter mot lungesykdommer. I Østkirken har Pantaleon siden 300-tallet vært regnet som «stormartyr» (Megalomartyr) og «undergjører» (Thaumaturgos) og regnes blant «de hellige pengeløse» (Hagioi anargyroi), det vil si de hellige som behandlet de syke uten vederlag. Andre anargyroi er de hellige Kosmas og Damian, Kyros og Johannes, Samson Xenodochius og Diomedes. Fra 1969 har Pantaleons minnedag blitt fjernet fra den universelle kalenderen og henvist til lokale kalendere.

av Webmaster publisert 10.12.2000, sist endret 27.02.2019 - 21:05