Olavs omvendelse

Katolsk Akademi og St. Olav menighet inviterer til feiring av Olav den Helliges omvendelse og dåp torsdag 23. oktober.

Foredrag ved biskop Bernt Eidsvig og arkeolog Øystein Ekroll.

Les mer
 

Den salige Peter Armengol (1238-1304)

Minnedag: 27. april

Den salige Peter Armengol (1238-1304)

Den salige Peter Armengol (sp: Pedro) ble født i 1238 i Guardia de Prats ved Montblanch i provinsen Tarragona i regionen Katalonia i Spania (da i kongeriket Aragón). Han var sønn av Arnold Armengol som tilhørte slekten til grevene av Urgell i de spanske østlige Pyreneene. Han levde et innholdløst og hovmodig liv på kanten av loven og havnet i dårlig selskap, og til slutt var han blitt leder av en bande banditter.

Kong Jakob I av Aragón (1213-76) sendte væpnede menn til området for å bli kvitt bandittuvesenet, og han satte dem under kommando av Arnold Armengol. Den tyveårige Peter ledet bandittbanden med sverdet i hånden, men plutselig fant han seg ansikt til ansikt med sin egen far. Han innså da plutselig hvilket falskt liv han hadde ført, og han la ned sverdet og ba om tilgivelse. Hans fars prestisje berget ham fra hans fortjente straff, og han bestemte seg for å begynne et fullstendig nytt liv.

I 1258 sluttet den tyveårige Peter seg til mercedarierordenen, som var grunnlagt av den hellige Peter Nolasco (ca 1182-1256) for å hjelpe de kristne slavene som var falt i muslimenes hender. De tok navn etter den løsesummen, på spansk «merced», som de skulle samle inn og som de skulle kjøpe fri de kristne fangene for. Det offisielle navnet på ordenen er «Mercedarierordenen for Frikjøping av fanger» (Ordo Beatae Mariae Virginis de Mercede redemptionis captivorum – OdeM). Medlemmene kalles også Nolascanere etter sin grunnlegger. Peter ble opptatt i ordenen av Peter Nolascos etterfølger som ordensgeneral, Vilhelm av Bas.

Først gjorde Peter bot i kloster i flere år, men deretter brukte han all sin energi til å kjøpe fri fanger fra de muslimske maurerne, først i Granada og Murcia. Deretter reiste han til Algerie på en enda vanskeligere og mer krevende misjon. På to måneder klarte han å kjøpe fri 346 slaver som fikk reise tilbake til hjemlandet, og i havnebyen Béjaïa kjøpte han fri enda 119 kristne sammen med noen medbrødre.

Til slutt engasjerte han seg i løskjøpingen av barneslaver i Béjaïa. Atten kristne barn var i ferd med å tvangsomvendes til islam, og han klarte å forhandle frem deres løslatelse for 30.000 dukater. Men da han ikke hadde en slik sum disponibel, tilbød han seg selv som gissel, som ordenens fjerde løfte foreskrev, og tilbudet ble akseptert.

Under sitt fengselsopphold var han til stor trøst for de andre fangene, og han skal også ha klart å konvertere mange muslimer. På grunn av sin kristne tro ble han utsatt for fryktelig tortur, og derfor blir han betraktet som martyr, selv om han ikke døde av mishandlingen.

Tradisjonen forteller imidlertid at myndighetene til slutt ble lei av å vente på pengene og så med stadig større misbilligelse på Peters forkynnelse. Derfor valgte de å tiltale ham som spion og dømte ham til døden ved henging. Dødsdommen ble raskt eksekvert og han ble hengt i en streng og etterlatt til gribbene. Men like etter kom hans medbror Vilhelm av Firenze med de 30.000 dukatene, og da han fikk høre om hengingen, dro han straks til stedet. Selv om det var gått seks dager, var Peter fortsatt i live, og det ble straks at Jomfru Maria på mirakuløst vis hadde holdt ham oppe. En annen versjon forteller at han i siste sekund ble reddet fra strengen av sin bror.

Pengene fikk satt ham fri, og de to mercedarierne dro tilbake til Spania. Peter skulle alltid bære synlige tegn på sin opplevelse, med et likblekt ansikt og ødelagte halsvirvler. Etter at han kom tilbake til hjemlandet, sendte hans overordnede ham til klosteret Santa María dels Prats i hjembyen Guardia de Prats, hvor hans medbrødre kunne beundre hans hellighet. Der førte han et botsliv helt til han døde ti år senere. Men historien om ham i den form den er bevart, er av ytterst tvilsom autentisitet.

Peter ble til slutt syk, forutsa sin egen dødstime og døde den 28. april 1304 i Guardia de Prats ved Tarragona. Før begravelsen ble tre syke menn og fire kvinner helbredet. Hans biografi ble skrevet få dager etter hans død og bekreftet av en notar og fem medbrødre, blant dem p. Vilhelm av Firenze.

Han ble saligkåret den 28. mars 1686 ved at hans kult (som martyr) «fra uminnelige tider» ble stadfestet av den salige pave Innocent XI (1676-89). Hans minnedag er 27. april. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

Den 24. september feires minnedagen for Vår Frue av Mercede, som ble innført for å minnes grunnleggelsen av mercedarierordenen.