Den hellige Peter av Atroa (773-837)

Den hellige Peter av Atroa ble født nær Efesos i Lilleasia i 773. Han var den eldste av tre søsken, og be døpt Theofylakt. Ikke uventet ble han munk som 18-åring. Han sa at Den hellige Jomfru ledet ham til å slutte seg til den hellige Paul Hesychasten, som gav ham navnet Peter. det var i Crypta i Frygia. På sin ordinasjonsdag i Zygos flere år senere, helbredet han ved kirkedøren en mann som var besatt av en uren ånd.

Deretter la han og og den hellige Paul ut på en pilegrumsreise mot Jerusalem. Men Gud gav ham en inngivelse om at de istedet skulle dra til Olympos-fjellet i Bitynia. Der skulle den hellige Paul opprette et kloster, ved n hellige Sakarias' kapell nær Atroa. Og slik gikk det.

Før Paul døde i 805, gjorde han den 32-årige Peter til sin etterfølger som abbed. Klosteret blomstret.

Men etter ti år besluttet Peter at klosteret skulle stenges, på grunn av de ikonoklastiske forfølgelser under keiser Leo Armeneren. Peter dro tilbake til Efesos, og så til Kreta (eller muligens Kypros). Da han senere skulle vende tilbake derfra, oppdaget han at han var en ettersøkt mann. Han unnslapp de keiserlige tropper på underfullt vis (ved å gjøre seg selv usynlig, forteller legenden), og vandret sammen med ledsageren broder Johannes fra sted til sted. Han var også hjemom, og der gav han sin bror Kristoffer munkedrakten, og sin mor - som var blitt enke - nonnehabitten.

Etterhvert ble det til at han slo seg ned i Kalonaros nær Hellesponten. Men hans ry som undergjører og leser av sjelene var så stor at han aldri ble latt i ro i lang tid om gangen. Han foretok flere reiser til forskjellige steder i det vestlige Lilleasis, og på hvert sted skjedde det mirakler. En gang ble han anklaget for magi og for å stå i ledtog med Satan på grunn av de undergjerninger han gjorde. Men han ble fullstendig renvasket av den hellige Teodor Studitten.

Så kunne Peter igjen gjenoppta sitt eneboerliv nær Atroa. Han restaurerte Sakarias-klosteret, og organiserte en rekke andre klostre. Men så ble det på nytt en oppflamming av ikonoklasmen. Den lokale biskop var selv ikonoklast. Derfor sendte Peter sine munker bort fra klosteret, og fikk dem i dekning slik at biskopen ikke skulle klare å nå dem med sin forfølgelse. Selv hold han seg for en tid i nærheten.

Da forfølgelsen tiltok i brutalitet, trakk Peter seg tilbake til den helligePorfyrius-klosteret ved Hellesponten. Men ikke lenge etter bestemte han seg for å dra tilbake til Olympus, for å besøke sin venn den hellige Joannicus i Balea. Derfra returnerte han så til Sakarias-klosteret.

Få uker etter hadde Joannicus en visjon. I den talte ham med Peter av Atroa ved foten av et fjell hvis topp raget opp til de himmelske forgårder. Mens de talte sammen, kom to skinnende skikkelser og grep hellige Peters armer på hver sin side for så å løfte ham oppover i en stråleglans.

Det var i dette øyeblikk at den hellige Peter faktisk døde, mens han talte til sine munker under nattofficiet, i Atroa den 1. januar 837. Minnedag 1. januar.