Den salige Paulus Pak Gyeong-hwa (1757-1827)

84. Den salige Paulus Pak Gyeong-hwa, også kjent som Dohang, koreansk legmann, ble født i 1757 i Hongju i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han kom fra en adelsfamilie og ble katolikk da han var rundt 33 år gammel, rundt 1790. Han var velstående og respektert av beboerne i landsbyen. Den salige Andreas Pak Sa-ui (nr 88), som led martyrdøden i Daegu i 1839, var hans sønn.

Paulus Pak ble arrestert under den forfølgelsen som brøt ut i 1791. Derfor var hans tro ennå ikke sterk nok til å holde ut harde prøvelser for sin tro, så han ble løslatt Hans svik ble imidlertid en anledning for ham til å styrke sin tro. Han viet seg til å utføre sine religiøse plikter trofast. Han forlot til og med hjembyen for å slå seg ned i et fjellområde for å kunne praktisere troen flittigere.

Da den salige kinesiske presten Jakob Zhou Wen-mo (nr 2) kom til Korea, besøkte Paulus ham og ble døpt. Han leste katolske bøker med lidenskap og prøvde å introdusere folk for Kirken. Han underviste i katekismen til troende og viste seine barn gjennom sitt gode eksempel hvordan en person som tror på Gud, må leve. I en alder av seksti år flyttet Paulus Pak til Gamagi i Danyang i Chungcheong-do med familien. Der hørte han om Jeonghae-forfølgelsen som brøt ut i 1827. Han ba katolikkene om ikke å uroe seg og oppmuntret dem til å forbli trofaste mot Gud. Han flyttet til Meongemok i Sangju i Gyeongsang-do. Han ble arrestert sent i april mens han feiret Kristi Himmelfart med de troende, og han ble tatt med til Sangju.

På veien til Sangju sa Paulus Pak full av glede til de troende: «La oss i dag takke Herren for å gi oss denne store muligheten til å lide for Ham». Resultatet var at han ble regnet som katolikkenes leder og ble torturert hardere enn de andre katolikkene. Til tross for dette var hans tro på Gud aldri rokket. Selv når han ble torturert, sa han: «Selv om min kropp er utsatt for den øverste funksjonæren, er min sjel i Herrens hender». Han oppmuntret de andre troende i fengsel og tok vare på dem heller enn å tenke på seg selv i sin høye alder.

Da den øverste funksjonæren i Sangju forsto at han ikke kunne få Paulus Pak til å gi opp den katolske religion, ga han ordre om at han skulle sendes til Daegu. Hans barn ble også brakt til Daegu etter at de bekjente sin tro på Gud. Bortsett fra den eldste sønnen Andreas, ble alle satt fri. Guvernøren i Daegu ga ordre om at Paulus Pak skulle tortureres kontinuerlig i tre dager. Han endret ikke mening. Da ble han dømt til døden og fengslet. En dag fikk anklageren ham til å diskutere religiøs doktrine med en buddhistmunk. Da tjenestemennene hørte hans klare og overbevisende forklaring, beundret de ham og sa: «Katolisismen er en sann religion».

Da guvernøren ble byttet ut, ble Paulus Pak dratt ut av fengselet og avhørt og torturert igjen. På grunn av hans høye alder og tidligere lidelser klarte han ikke å holde ut torturen lenger. Han følte at hans siste dag nærmet seg. Så han tilkalte sin sønn og sine katolske venner og sa: «Vær så snill og tenk at dette fengselet er himmelen. Ikke bry dere om deres familier utenfor. Dere følger meg. Det er virkelig en velsignelse å dø for Jesus Kristus». Deretter ga han opp sin sjel til Herren i fred. Det var den 15. november 1827 (den 27. september etter månekalenderen) i Daegu i Gyeongsang-do. Paulus Pak var sytti år gammel. Det blir sagt at da de troende kom for å gravlegge ham på et mer passende sted fem måneder senere, så han fortsatt like fredelig ut som før.

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014