Den salige Pius Campidelli (1868-1889)

Minnedag: 2. november

Pius Campidelli (1868-1889) Den salige Pius (it: Pio) ble født som Aloisius Campidelli (it: Luigi) den 29. april 1868 i Trebbio, en landsby som var en del av Poggio Berni i bispedømmet Rimini og regionen Romagna i Nord-Italia. Samme dag ble han døpt i nærliggende Poggio Berni med navnene Luigi Nazareno Francesco. Han var den fjerde av seks barn av Giuseppe Campidelli og Filomena Belpani, fromme og flittige, men fattige bønder. Han ble fermet (konfirmert) som femåring i henhold til datidens skikk.

Faren døde da Aloisius var seks år gammel og etterlot familien i en vanskelig situasjon. Han ble oppdratt av sin mor og var mottakelig for hennes aktive tro og sterke religiøse overbevisning. Han hadde en svakelig helse. Han gikk på skole i Trebbio hos kapellan A. Bertozzi, og han ministrerte og hjalp til i kirken. Han mottok sin første kommunion den 9. juni 1878. Den ble starten på en sterk og vedvarende forening med Jesus, og hans prestekall ble vakt.

Kallet ble konkretisert under en folkemisjon som ble holdt av pasjonistpatre i Poggia Berni i oktober 1880. Men da familien ikke hadde råd til å betale skolepengene på seminaret, søkte han som 14-åring om å få tre inn hos pasjonistene (Congregatio Passionis Iesu Christi - CP). Han ble opptatt i ordenen den 27. mai 1882 og mottok ordensdrakten i pasjonistklosteret Santa Maria di Casale i Sant'Arcangelo di Romagna. Han tok ordensnavnet Pius av St. Aloisius (Pio di San Luigi).

I novisiatet hadde han som novisemester p. Mikael av Guds Mor, som hadde tilbrakt novisiatet sammen med den hellige Gabriel Possenti. Den 20. januar 1883 ble pasjonistenes novisiat flyttet til Sant'Eutizio di Soriano i Cimino i provinsen Viterbo. Den 24. juli 1883 vendte Pius tilbake til Santa Maria di Casale for sine gymnasstudier, og der avla han den 30. april 1884 sine ordensløfter, inkludert pasjonistenes fjerde løfte om stadig å fordype seg i Kristi lidelse. Han var 16 år gammel.

Den 17. desember 1887 mottok han de fire lavere vielser hostiarius, lektor, eksorsist, akolytt i katedralen i Rimini. Han var kjent for sin hengivenhet til bønn. Han var i gang med sine filosofiske og teologiske studier, hadde mottatt tonsuren og skulle til å vies til subdiakon da han ble alvorlig syk i juli 1889. Det viste seg at han hadde fått tuberkulose.

Han døde den 2. november 1889 i Santa Maria di Casale, bare 21 ½ år gammel, etter en ekstase som varte i nesten en time. Han ble gravlagt på landsbykirkegården San Vito. I 1923 ble hans legeme overført til pasjonistkirken i Casale. Den ble ødelagt under krigen den 23. september 1944. Hans levninger ble berget og i 1969 overført til den nye kirken Santuario della Madonna di Casale.

Han ble saligkåret den 17. november 1985 av pave Johannes Paul II. Hans minnedag er dødsdagen 2. november, men 3. november nevnes også (sannsynligvis på grunn av feiringen av Allesjelersdag den 2. november).

av Webmaster publisert 25.02.2004, sist endret 28.11.2015 - 02:51