Den hellige Peter I av La Cava (~1038-1123)

Skytshelgen for Policastro

Den hellige Peter Pappacarbone (it: Pietro) ble født rundt 1038 i Salerno i Italia. Han var av normannisk opprinnelse og tilhørte den mektige familien Pappacarbone, som nedstammet fra de gamle lombardiske fyrstene. I nærheten av Salerno lå klosteret Den hellige Treenighet (Santissima Trinità) i La Cava dei Tirreni, som var grunnlagt rundt 1011 av hans onkel, den hellige Alferius, og Peter ble munk der under klosterets andre abbed, den hellige Leo I. Han utmerket seg snart for sin glød, askese og kjærlighet til ensomheten. Han levde som eremitt på Monte Sant'Elia, og det ble sagt at han levde på noen få brød gjennom hele fasten, som han tilbrakte i total ensomhet på en høyde overfor klosteret.

På den tiden hadde klosteret Cluny i Burgunds berømmelse spredt seg over hele Europa, og den unge Peter ble så tiltrukket av det at han rundt år 1062 dro av sted dit sammen med noen få andre munker. Han ble ønsket varmt velkommen av abbeden, den hellige Hugo den Store. De eldre munkene mente at Peter først måtte gå på klosterskolen, men Hugo bedømte det slik at den glød og besluttsomhet som hadde brakt ham til Clunys porter fra så langt borte, var et tegn på modenhet. Så han tillot ham å bli opptatt i kommuniteten uten videre. Hans vurdering var riktig, for Peter viste seg å være både observant og pålitelig.

Peter ble i Cluny i rundt seks år. Men da insisterte erkediakon Hildebrand av Roma, den senere hellige pave Gregor VII (1073-85), på at Hugo sendte ham tilbake til La Cava. Der utnevnte hertug Gisulf II av Salerno (1052-77) ham umiddelbart i 1069 til biskop av Policastro. Men etter to års intenst pastoralt arbeid innså han at han ikke var egnet for denne oppgaven og et liv i verden, så han trakk seg fra embetet og vendte tilbake til La Cava. Der utnevnte Leo ham til sin koadjutor (assistent og utpekt etterfølger). Leo trakk seg tilbake til kirken San Leone i Vietri.

Men Peter viste seg å være alt for streng, og hadde store vanskeligheter med å innføre den strenge observansen fra Cluny. I betraktning av protestene fra kommuniteten trakk han seg tilbake til klosteret Sant'Arcangelo i Cilento, hvor han restaurerte det monastiske liv i henhold til regelen fra Cluny. Den gamle Leo ble hentet tilbake som abbed i La Cava. Men etter en tid ble Peter kalt tilbake av de samme munkene som hadde forkastet ham.

Da Leo døde den 12. juli 1079, overtok Peter som den tredje abbed av La Cava. Under hans nye og mer faderlige regime blomstret klosteret voldsomt. Unge menn av alle klosser strømmet til klosteret, og penger og land ble sjenerøst skjenket av verdslige stormenn, slik at munkene i sin tur kunne utøve veldedighet overfor de syke og fattige. Fyrsten av Salerno knyttet mer enn 350 latinske og greske klostre i Cilento, Lucania, Puglia og Calabria til klosteret i La Cava. Peter innførte praksisen med å visitere alle klostrene med jevne mellomrom. Da Peter døde, hadde La Cava 29 datterabbedier, 90 priorater og over 340 celler.

Det ble sagt at Peter ga drakten til over 3.000 munker. Moderklosteret ble utvidet for å huse alle de nye munkene, og en ny kirke ble bygd. Den salige pave Urban II (1088-99), som hadde kjent Peter i Cluny, var til stede ved vigslingen av kirken i begynnelsen av september 1092 med et følge av kardinaler, biskoper, fyrster og stormenn. Både La Cava og alle tilknyttede eiendommer nøt godt av store privilegier og var fullstendig fritatt for biskoppelig overhøyhet.

Peter utpekte den 10. januar 1118, med fullt samtykke av munkene, den hellige Constabilis til sin koadjutor. Han døde den 4. mars 1123 i La Cava, rundt 85 år gammel, og han ble gravlagt i den samme krypten som sine forgjengere, grotten «Arsicia», som ble brukt av den første abbeden Alferius. Den 20. oktober 1675 ble hans relikvier overført sammen med relikviene av de andre hellige og salige abbedene fra La Cava til kapellet for «Santi Padri». Han ble helligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 21. desember 1893 (gruppen «Alferius og tre ledsagere, abbeder av La Cava») av pave Leo XIII (1878-1903). Hans minnedag er dødsdagen 4. mars.

Sammen med ham ble abbedene Alferius (ca 1011-50), Leo I (1050-79) og Constabilis (1122-24) helligkåret. Den 16. mai 1928 ble 8 andre abbeder av La Cava saligkåret av pave Pius XI (1922-39): Simeon (1124-40), Falko (1141-46), Marinus (1146-70), Benincasa (1171-94), Peter II (1195-1208), Balsamus (1208-1232), Leonard (1232-55) og Leo II (1268-95).

Klosteret La Cava besto uten avbrudd i 850 år, fra 1011 til 1861, da det ble offisielt stanset av den italienske regjeringen. Imidlertid var det alltid munker som bodde der, som sang officiet og førte et monastisk liv, og klosteret eksisterer fortsatt. I 1912 offentliggjorde kommuniteten en biografi om sine tidlige abbeder, som man mener er skrevet av Hugo av Venosa, en yngre samtidig av Peter. All vår viten om Peter stammer fra denne biografien.