Vår Frue av tårene (1546)

Minnedag: 24. januar

Madonna del Pianto; medskytshelgen for Foligno

Vår Frue av Tårene (Madonna del Pianto) er en liturgisk tittel som katolikker ærer Jomfru Maria, Jesu mor, under. Den er i hovedsak sammenfallende med en annen utbredt liturgisk tittel, nemlig «Den smertefulle mor» eller «Marias syv smerter». Selv om de evangeliske kildene aldri taler om at Maria virkelig gråt, er tittelen knyttet til noen smertefulle hendelser i hennes liv, særlig knyttet til Jesus lidelse.

Santa Maria del Pianto er en uferdig barokkirke fra 1616 viet til den hellige Jomfru Maria i 20 Via Santa Maria dei Calderari i Roma, et resultat av et fromt prosjekt som gikk tom for energi. Som et resultat av dette er kirken omgitt av bygninger som ville ha vært revet om den var blitt fullført, og den er ikke lett å finne. På dette stedet var det tidligere en liten middelalderkirke ved navn San Salvatore de Cacaberis, alternativt kalt Sant’Andrea. Før ombyggingen foregikk en populær konkurranse der under motreformasjonen. Gutter fra ulike sogn deltok i en katekismekonkurranse, og vinneren ble utropt til «keiser av kristen doktrine». Han ble båret i triumf for Den hellige far, som han kunne be om en tjeneste.

Denne kirken lå i den jødiske gettoen, og i gaten Arco de’Cenci som gikk forbi, hang det et maleri av Madonna og barnet på en port. Den 10. januar 1546 oppsto det en slåsskamp mellom to unge menn rett foran bilder. Den ene mannen var i ferd med å knivstikke motstanderen da sistnevnte ropte på nåde i Jomfruens navn. Den første mannen la da fra seg kniven, men hans forræderske motstander benyttet sjansen til å drepe ham. Ved synet av det feige drapet begynte bildet av Jomfru Maria på mirakuløst vis å gråte ekte tårer, noe som ble bevitnet av publikum som i mellomtiden hadde samlet seg, og av den grunn ble maleriet flyttet til den nærliggende kirken San Salvatore de Cacaberis.

Folkefromheten som fulgte, førte til et prosjekt som gikk ut på å bygge om kirken for å huse ikonet, som nå ble kalt «Maria av tårene» eller «Den gråtende Madonna» (Madonna del Pianto). Den gamle kirken ble revet i 1608, og det innledende byggeprosjektet fortsatte til 1612. Arkitekt var Nicolò Sebregondi, som tegnet en kirke med plan i form av et gresk kors med en sentral kuppel. Imidlertid tok pengene slutt, og prosjektet vansmektet til 1642, da en stor donasjon fra en Vincenzo Porrata gjorde at arbeidet kunne fortsette under ledelse først av Giovan Battista Mola. Det nåværende stukkinteriøret og sidekapellene ble deretter utført av Filippo Titoni.

Imidlertid tok pengene slutt igjen før man kunne utføre dekorasjonsarbeider på kuppelen eller i apsis. Alvorligere var det at skipet og den prosjekterte monumentale fasaden ikke engang ble påbegynt, noe som etterlot kirken som et arkitektonisk fragment. Over det praktfulle høyalteret henger det originale mirakuløse ikonet fra 1400-tallet.

Bildet i FolignoPave Benedikt XIV (1740-58) oppløste det brorskapet som hadde ansvaret for kirken og ga den til Erkebrorskapet av den kristne doktrine. Frem til 1891 ble kirken administrert av dette fromme brorskapet tilknyttet sognekirken San Carlo ai Catinari, men dette året konfiskerte den antiklerikale regjeringen deres midler. I 1896 ble kirken truffet av et lyn og forlatt for en periode. Den var heldig som ikke ble revet, men ble i stedet kjøpt og restaurert i 1907 av kongregasjonen «Oblater av Jomfru Maria» eller Congregazione degli Oblati di Maria Vergine (Congregatio Oblatorum Beatae Mariae Virginis – OMV). De eier den fortsatt, og kirken brukes for tiden av en gruppe som feirer godt besøkte «folkesangmesser» med en «livlig» og nokså uortodoks liturgi

Minnedagen for Vår Frue av Tårene er 24. januar. Tittelen står ikke i det katolske martyrologiet, som regulerer den liturgiske kulten for helgener og de ulike fester for Vår Frue. Tittelen er derfor bare til stede lokalt i enkelte bispedømmer som den viktigste eller sekundære skytshelgenen, og rundt enkelte helligdommer. Det finnes helligdommer og kirker for henne i Albino i Lombardia, Fermo i Marche og Foligno og Orvieto i Umbria. Hun er medskytshelgen for Foligno sammen med den hellige biskopen og martyren Felicianus (d. ca 254). Sammen beskytter de spesielt byen mot de seismiske hendelsene som Foligno har vært offer for i århundrenes løp. I kirken Sant’Agostino er det en statue av henne fra 1600-tallet.

Kilder: it.wikipedia.org, romanchurches.wikia.com, diocesidifoligno.it, tesoridiroma.net, roma.andreapollett.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. april 2012

av Per Einar Odden publisert 17.04.2012, sist endret 28.12.2015 - 12:03