Den hellige Placidus av Subiaco ( -541)

Skytshelgen for skippere og mot drukningsfare. Feires sammen med den hellige Maurus

Den hellige Placidus ble i følge den hellige pave Gregor den Stores «Dialoger» som gutt betrodd av foreldrene til den hellige Benedikt og levde sammen med ham som munk i Subiaco. En gang falt han i sjøen og druknet nesten da han uten å vite det gikk på vannet, men ble reddet av sin medbror, den hellige Maurus, som dro han opp etter håret. Etter sin død i 541 (?) ble han æret som en hellig munk. Men på 1200-tallet vokste det frem en legende uten rot i virkeligheten. Peter Diakon på Monte Cassino forteller denne legenden:

Placidus var sønn av den rike romerske patrisieren Tertellus, som ga den hellige Benedikt av Nursia jorden til klosteret på Monte Cassino. Til bygningsarbeidet fikk han hjelp av Placidus, som ble sendt til Benedikt som 7-åring. Siden ble han munk og dro til Sicilia. Der ble han sammen med sine tre søsken og tretti andre kristne tatt av sarasenerpirater fra Spania. Han ble pint og fikk tungen oppskåret, men like fullt talte han oppmuntrende til sine lidelsesfeller og bebreidet disse råskinn av noen bødler, som til slutt druknet dem alle på Messina havn i år 541.

I virkeligheten døde martyrene i Messina lenge før Placidus ble født og lenge før sarasenerne (maurerne) kom til Spania. Men denne fantasien ble «bekreftet» ved funnet av et gavebrev, som ble sagt å være fra Placidus' far Tertellus til Benedikt og gir ham land på Sicilia. Det er i dag allment akseptert at dette dokumentet var et falskneri. I 1588 ble noen relikvier funnet i Messina, som ble trodd å være fra Placidus og hans lidelsesfeller.

Det førte til en fest for Placidus den 5. oktober, som særlig var utbredt blant benediktinerne. De gjorde ham til skytshelgen for noviser, som på hans festdag fikk liturgiske funksjoner som ellers var forbeholdt munkene. I 1915 forslo den benediktinske liturgikommisjonen å sløyfe festen og feire den unge munken Placidus sammen med Maurus, men dette ble avvist. Men neste revisjon ca førti år senere la festen for de hellige Placidus og Maurus til 5. oktober. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble deres minnedag henvist til lokale eller spesielle kalendere.

Kilder: Attwater/John, Farmer, Bentley, Benedictines, Engelhart, Schauber/Schindler - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden