Den hellige Procula av Gannat (1000-t)

Skytshelgen for Gannat

Den hellige Procula (fr: Procule) levde på 1000-tallet i Rouergue, en av Frankrikes tidligere provinser som i nord grenser til Auvergne, i sør og sørvest til Languedoc, i øst til Gévaudan og i vest til Quercy. Rouergue ble et departement i 1790 og ble da omdøpt til Aveyron etter den viktigste elven. Procula var eneste datter i en adelsfamilie, og en versjon sier at hun var datter av greven av Rodez. Hennes dypt kristne foreldre hadde store verdslige håp for datteren, og de var ute etter et fordelaktig ekteskap for henne. Sikre på hennes lydighet søkte de etter en mann til henne som var sin brud verdig både i rang, rikdom og skjønnhet.

Men Procula nektet kategorisk å etterkomme deres ønske om giftemål. Flere uker gikk uten at de snakket sammen. Men foreldrene hadde lagt en plan. De fastsatte tidspunktet for bryllupet og en vakker dag så Procula at, Géraud, hennes «forlovede», ankom med en strålende eskorte. Noen sier at denne rike seigneuren var Géraud av Aurillac – kanskje en nevø av den store helgenen Gerald av Aurillac (ca 855-909) (men det stemmer ikke med en datering på 1000-tallet). Gjestene var også kommet til festen. Kvelden før vielsen forkledde Procula seg som en fattig kvinne og flyktet ved å gli inn i en av de gruppene av pilegrimer som kom og gikk hele tiden, uavhengig av årstid, på veien til Santiago de Compostela, og forsvant. Alle ventet forgjeves, men de forsto hva som hadde skjedd da de så hennes tomme leilighet.

Procula forlot gruppen av pilegrimer for å bosette seg i nærheten i området ved Gannat (Gannaciae in Alvernia) ved Vichy, nå i departementet Allier i regionen Auvergne, i utkanten av Andelot, det vil si i dalen som ble kalt «paradis» av innbyggerne i Gannat. I denne tiden med en svært levende tro ble en eremitt møtt med mye sjenerøsitet og beundring, men også nysgjerrighet. Folk ble snart vant til hennes tilstedeværelse og jevnlige besøk i den beskjedne kirken Saint-Priest og over den bekken som skilte dette sognet fra Gannat, eller til kirken Saint-Étienne, som da ble betjent av benediktinermunker, eller, oftere til kirken Sainte-Croix, som akkurat var ferdig bygd.

Géraud lette lenge etter sin bortløpne brud i Rodez og i provinsen Rouergue, og til slutt fant han henne da han møtte noen gjetere som, i bytte for litt penger, fortalte ham om den kvinnelige eremittens tilfluktssted og at hun pleide å forlate det for å be sine bønner i kirkene. Géraud var rask til å oppsøke henne for å ta henne med hjem som sin brud. Procula nektet, og ingen av dem var villige til å gi etter, og en nesten banal kjærlighetshistorie blir til tragedie. Blindet av sinne på grunn av sin krenkede stolthet, utbrøt Géraud: «Du ville ikke ha meg som elsker; da får du meg som bøddel».

Ridderen Géraud handlet mot den ed han avla den dagen han ble ridder, ved at han trakk sitt sverd og hogg hodet av Procula. Legenden forteller at hun fant styrke til å ta opp sitt hode og bære det til kirken Sainte-Croix, hvor hun så ofte hadde bedt, og hun kollapset ved foten av alteret. Dette var slutten på hennes jordiske liv.

De kristne menneskene i Gannat, det vil si hele befolkningen, betraktet henne som martyr for sin dyd. Procula døde fordi hun ikke ville forråde sitt private løfte om å leve i jomfruelighet. Hennes legeme ble først gravlagt nær høyalteret i kirken. Et par år senere valgte folket i Gannat den hellige Procula til skytshelgen. Kulten som utviklet seg spontant på hennes grav, ble fremmet av presteskapet, og etter å ha innhentet godkjennelse fra biskopen av Clermont, plasserte de hennes legeme i et alter av tre. Der ble hun værende i fire århundrer, frem til søndag den 9. mai 1621.

Historien er vakker, selv om den er «forbedret» i de rørende beretningene hvor Rouergue, Auvergne og Bourbonnais konkurrerte i fantasi. Proculas minnedag er 9. juli, da det feires en lokal fest. Procula (Procla) har ifølge andre kilder minnedag den 13.oktober.

Kilder: Infocatho, glaubenszeugen.de, nominis.cef.fr, paroissesaintlegersainteprocule.over-blog.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. april 2014