Den hellige Pelagia av Tarsus ( -304)

Den hellige Pelagia av Tarsus er en legendarisk skikkelse, og det er vanskelig å skimte noen historisk kjerne i beretningen om henne. Muligens er det snakk om den hellige Pelagia av Antiokia, som er en historisk skikkelse. Siden Tarsus ikke er langt fra Antiokia, kan historien ha kommet dit og deretter gjort om til en legende om en Pelagia fra Tarsus.

Legenden forteller at Pelagia var datter av hedenske foreldre i Tarsus i Kilikia og svært vakker. Sønnen til keiser Diokletian (284-305) kastet sine øyne på henne, men hun hadde ikke noe ønske om å gifte seg. Under dekke av å skulle besøke sin gamle barnepike søkte hun hjelp og råd fra en kristen biskop ved navn Clino.

Under hans inspirasjon ble Pelagia selv kristen, og biskopen døpte henne. Da begikk Diokletians sønn selvmord og hennes egen mor vendte henne ryggen. Hun anmeldte datteren til keiseren, og håpet uten tvil at hennes tro ville svekkes under trusselen om tortur. Det blir sagt at keiseren selv forhørte henne - legenden forteller at han var like tiltrukket som sin sønn av hennes skjønnhet, men hans forsøk på å endre Pelagias mening var fullstendig mislykket.

Da ble en enestående tortur gjort klar for den vakre jenta. En hul okse ble laget av bronse, Pelagia ble lagt inni den og deretter ble den varmet opp til den var rødglødende og Pelagia ble stekt til døde. Det blir sagt at biskopen gravla hennes relikvier.

Pelagias minnedag er 4. mai, mens den opprinnelig var 8. oktober. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.

Den knapt trolige ideen at de ulike fiktive kvinnene ved navn Pelagia og Marina (det samme navnet på henholdsvis gresk og latin) skal være en kristnet versjon av Afrodite eller Venus, har blitt undersøkt og avvist på det mest bestemte av Hippolyte Delehaye i hans Legends of the Saints (1927).