Den hellige Kodratos apologeten (d. ~129)

Den hellige Kodratos (gr: Κοδρατος; lat: Quadratus, Codratus, Kodratus, Chuadratus) levde på 100-tallet. Han var den første personen vi kjenner til som skrev et forsvarsskrift (Apologia) for kristendommen, som han rundt 124 rettet til keiser Hadrian (117-38) da keiseren besøkte Aten i 124 eller 125. Den berømte kirkehistorikeren Eusebius av Caesarea (ca 260-340) kaller ham i Chronicon «ad annum Abrahamum 2041» (AD 124) en Guds mann som hadde profetiens nådegave, og at hans ord ble bekreftet av mirakler. Eusebius kaller ham også en disippel av apostlene (auditor apostolorum).

Teksten til hans Apologia er gått tapt, bortsett fra et kort avsnitt som siteres av Eusebius i Historia Ecclesiastica (4.3), men den har gitt ham tilnavnet «apologeten». Det siterte avsnittet påpeker at mange av dem som Kristus helbredet eller vakte opp fra de døde, fortsatt var i live; dette synes å være en del av et argument om at Kristus ikke var bare en undergjører med forbigående resultater. Eusebius hevder feilaktig at Kodratos’ appell beveget keiseren til å utstede et fordeltaktig edikt. En annen apologet, den hellige Aristides, skrev et lignende verk.

Kodratos døde rundt 129. Hans minnedag er 26. mai og hans navn står i Martyrologium Romanum. Bysantinerne feirer ham den 27. september. Tidligere har han vært blandet sammen med en tidlig biskop Kodratos av Aten, som muligens var en disippel av apostlene og i Østkirken regnes som en av Kristi 70 (72) disipler. Han avbildes i biskoppelige klær mens han skriver på sin Apologia.