Vår Frue av Quinche (1586)

Minnedag: 21. november

Skytshelgen for Ecuador

Vår Frue av Fremstillingen av Quinche er en statue i den isolerte landsbyen Quinche øst for hovedstaden Quito i Andesfjellene i Ecuador. Ordet Quinche kommer opprinnelig fra mayaspråket cakchiquel og er satt sammen av to ord, Quin som betyr «sol» og Chi som betyr «fjell», altså Monte del Sol på spansk.

Den vakre treskulpturen ble skåret ut i 1586 av Don Diego de Robles, en ekstraordinær kunstner som også tilskrives andre populære og ærede statuer av Jomfru Maria. Skulpturen er skåret ut i sedertre og er 62 centimeter høy. Historien forteller at lumbicí-indianere som hadde bestilt statuen, enten kunne ikke eller ville ikke betale kunstneren for den, så han ga den til oyacachi-indianere i bytte mot noen store sederplater han hadde bruk for i sitt arbeid.

På et senere tidspunkt utbroderte den folkelige fantasien disse faktaene med legenden om at Jomfruen tidligere hadde vist seg for indianerne i en hule og hadde lovt å fri dem fra de farlige bjørnene som slukte barna. Indianerhøvdingene var forbløffet da de så Diego Robles ankomme bærende på statuen av Jomfruen, som de gjenkjente som den kvinnen som hadde vist seg for dem i hulen og snakket til dem. De laget en nisje for statuen.

Don Diego Robles kom en dag tilbake til oyacachi-indianere. De ble overlykkelige og ba ham om å bo der noen dager og bygge et lite trealter til Jomfru Maria. Robles avslo dette og begynte ferden tilbake til Quito. På veien passerte han på en bro over en mektig elv, og der gjorde hesten et hopp og kastet ham ut av salen. Robles ville ha falt i dypet og ned i vannet om han ikke hadde fått foten i klem mellom tømmerstokkene i broen. Da han fant seg selv i ferd med å dø, ropte han til Vår Frue av Oyacachi. I det øyeblikket krysset to turgåere broen, og beveget av medlidenhet og medfølelse nærmet de seg den uheldige Robles og reddet ham fra faren. Da kunstneren ønsket å takke dem, hadde de forsvunnet. Han skjønte at de var en nåde fra himmelen. Han bestemte seg for å returnere til Oyacachi og der bygde han et lite alter for Jomfruen.

Statuen forble i oyacachi-indianernes varetekt i femten år før stedets biskop i 1604 beordret den flyttet til landsbyen Quinche, som var mer forankret i det kristne liv, og denne landsbyen ga statuen sitt endelige navn. Statuen ble plassert i sognekirken, som ble deres nye helligdom. Landsbyboerne ønsket å underholde Jesus og Maria, så de sang sanger til dem om kvelden. Det finnes et forbløffende antall sanger til ære for Jomfruen av Quinche, på quechua, jibaro og mange andre dialekter fra regionen i tillegg til spansk; mange av dem har blitt sunget i 300 og til og med 400 år.

Det var alltid et klart lys rundt den lille statuen, og det ble fortalt om mange helbredelser fra dem som hadde berørt den lille fattigslige kappen av grove lokale fibre som hadde blitt brukt til å kle Madonnaen. Svært imponerte bygde de et kapell for henne, men snart måtte de tenke på å bygge en større kirke. I 1630 ble den hellige statuen flyttet til sin nye helligdom. Over tid gjennomgikk bygningen flere endringer og vokste i størrelse i takt med folkemengdene som strømmet til. Etter jordskjelvet i 1869 ble kirken gjenreist. Den siste og nåværende kirken ble påbegynt i 1905 og ble vigslet i 1928.

Mange av miraklene som ble utført av La Pequeñita, har blitt verifisert, inkludert et barn som ble brakt tilbake til livet, et fatalt økseoffer som ble helbredet, en stor kornåker høstet uten hjelp fra noen arbeidere. Ecuadorianerne elsker «Jomfruen av klippene», som hun kalles, og de bærer hennes statue i prosesjon i visshet om at det aldri vil regne på hennes festdager.

Den vakre skulpturen er skjult av store brokadekapper dekket av edelsteiner og brodert med tråder av gull og sølv, noe som gjør at bare det alvorlige, mørke ansiktet vises. Jomfruen holder et septer i sin høyre hånd og med sin venstre hånd holder hun barnet, som løfter en hånd i velsignelse og holder i den andre hånden en gullkule kronet av et kors. Pidestallen ved hennes føtter og den store halvmånen, begge av massivt sølv, og de tunge kronene laget av gull og edelsteiner som utsmykker hodene til Jesus og Maria, er bevis på sjenerøsiteten til folket i Ecuador som liker å se sin skytshelgen strålende og kledd i sin fineste stas.

Jesusbarnets ansikt har trekk som minner om mestisbarna i disse fjellene. Mestis er også morens farge, en syntese av inkaenes og spanjolenes sjeler. Hun har et utsøkt ovalt ansikt med en smal nese, tynne lepper og en liten munn; hennes skrå øyne og hennes triste blikk med halvt lukkede øyelokk gir henne en enestående mildhet. Det er derfor hun er så populær i Ecuador, spesielt blant indianerne som kjærlig kaller sin beskytterinne i himmelen for La Pequeñita («den lille»).

Statuen ble kanonisk kronet i 1943 og hennes fest feires hvert år den 21. november, som er festen for Jomfru Marias fremstilling i tempelet. Dette er den eneste dagen Jomfruen forlater sin helligdom, og etter messen avsluttes feiringen med en prosesjon gjennom gatene i Quinche. Den nåværende helligdommen ble i 1985 utropt av Roma til nasjonalhelligdom i Ecuador. Santuario de la Virgen del Quinche er betrodd til prester fra kongregasjonen Oblatos de los Corazones Santísimos de Jesús y de María («Oblater av Jesu og Marias hellige hjerter») (Congregatio Oblatorum Sacrorum Cordium Iesu et Mariae – O.CC.SS.), grunnlagt av den ærverdige p. Julio María Matovelle.

Kilder: es.wikipedia.org, campus.udayton.edu, catholicculture.org, marypages.com, oremosjuntos.com, joyasdequito.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 17. april 2012

av Per Einar Odden publisert 17.04.2012, sist endret 28.12.2015 - 12:06