Den hellige Radbod av Utrecht ( -918)

Den hellige Radbods oldefar på morssiden, også han ved navn Radbod, var Frieslands siste hedenske konge. Han hadde sagt at han foretrakk helvete sammen med sine forfedre fremfor himmelen uten dem. Men hans etterslekt var av annet kaliber, om enn like standhaftige.

Den hellige Radbods far var en adelig franker, men gutten ble oppdratt av biskop Günther av Köln, hans onkel på morssiden. Utdannelsen ble avrundet med opphold i hoffene til Karl den Skallede og Ludvig den Stamme, der noen av samtidens lærdeste menn virket.

Det neste vi vet om ham er at han ble presteviet i 900. Da skrev han: "Radbod, en synder, er - skjønt uverdig - opptatt i kollegiet av geistlige i kirken i Utrecht, og jeg ber sammen dem og håper at jeg må nå frem til evig liv."

Senere samme år ble han enstemmig valgt og viet til biskop av Utrecht. Han tok med det samme benediktinernes habitt, ettersom alle hans forgjengere hadde vært benediktinere. Han ledet denne munke-katedralen og bispedømmet som en forbilledlig abbed-biskop. Som benediktiner holdt han seg nå bort fra kjøtt, og fastet ofte og mange ganger flere dager i strekk, og var over all måte gavmild mot de fattige.

Den hellige Radbod diktet hymner og skrev et officium for den hellige Martin av Tours, og bidrog på mange måter å gjøre hans historie kjent og kjær. Han skrev også om den hellige Lebuin, og en hymne om den hellige Swithbert, og mange andre dikt. Mot slutten av sitt liv opplevde han vikingenes herjinger, og flyttet da bispesetet til det noe mer sikre Deventer. Der døde han i 918. Minnedag 29. november