Den salige Rafael Chylinski (1694-1741)

Minnedag: 2. desember

Den salige Rafael (pl: Rafal) ble født som Melkior Chylinski den 6. januar 1694 i Wysoczko nær Buk i Poznan i Polen. Hans foreldre var Arnulf Johannes Chylinski og Marianna Kierski, som var fattige, men avstammet fra en aristokratisk familie. Han fikk en kristen oppdragelse og var svært from, og familien ga ham kjælenavnet «den lille munken». Han bestemte seg tidlig for et religiøst liv. Han gikk fra 1706 til 1710 på middelskolen på jesuittenes kollegium i Poznan. Han begynte deretter på en løpebane som offiser i kavaleriet og steg i gradene til fenrik.

Men som 21-åring trådte han den 4. april 1715 inn hos fransiskanernes sidegren konventualene (Ordo Fratrum Minorum Conventualium – OFMConv) i Kraków. Kort etter ble han flyttet sammen med de andre novisene til Piotrków på grunn av et pestutbrudd i Kraków, og der avla han sine løfter den 26. april 1716 og fikk ordensnavnet Rafael (pl: Rafal). I desember 1717 ble han presteviet og studerte deretter videre i Warszawa og Lagiewniki, som nå er en forstad i Lódz. Deretter virket han i ulike klostre i sin orden, i Radzijów (1717-19), deretter i Pudry, Bagrów, Kalisz, Warszawa, Gniezno, Pszczew, Poznan, Warko og til slutt i Lagiewniki fra 1728 til 1741, bare avbrutt av et opphold i Kraków fra oktober 1736 til mai 1738 for å hjelpe de syke under et pestutbrudd i byen.

På denne tiden var Polen utslitt etter Trettiårskrigen, og både kongeriket og Kirken ble plaget av sine naboer. Det var i nord og vest Sverige, Preussen og de lutherske tyske statene og i øst det ortodokse Russland. Landet var politisk ustabilt under en svak konge og en likegyldig og demoralisert adel. Det hersket omfattende fattigdom og nød blant bøndene og bybefolkningen. Denne perioden er kjent som Den mørke tiden i polsk historie. I 1733 døde kong August II, og i 1734 invaderte Russland og Sachsen landet, og den polske arvefølgekrig brakte ny elendighet – blokader, bombardementer, slag, hungersnød, sivil uro og epidemier.

Det var en stor flom med en etterfølgende epidemi i Warszawa, og p. Rafael tilbrakte tyve måneder der og tjente de syke på alle måter, pleide dem og hørte skriftemålene til de døende uten tanke på sin egen sikkerhet. P. Rafael ble kjent som en bønnens mann som samlet sitt folk og ba Gud om å befri Polen for inntrengerne. Han hadde en stor hengivenhet til syke og fattige, og han ga dem ofte sin sparsomme kost og få klær. Han spilte også harpe, lutt og mandolin for å akkompagnere liturgiske hymner.

Rafael døde den 2. desember 1741 i Lagiewniki i Polen i hellighets ry. Han ble gravlagt i konventualenes kirke, som raskt ble et valfartsmål. Hans saligkåringsprosess ble innledet den 29. august 1772, men på grunn av Polens delinger stoppet den opp, men etter Andre verdenskrig ble den igjen igangsatt. Den 13. mai 1949 ble dekretet som anerkjente hans «heroiske dyder» promulgert, noe som ga ham tittelen Venerabilis, «Ærverdig».

Den 22. januar 1991 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn. Han ble saligkåret av paven den 9. juni 1991 i Warszawa i Polen. Hans minnedag er dødsdagen 2. desember.

av Webmaster publisert 30.06.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:52