Den hellige Reineldis (~630-~680)

Skytshelgen mot verkende og åpne sår, mot øyensykdommer

Den hellige Reineldis (Raineld, Reinhildis) var datter av hertug Witger og Amalburga, og søster av den hellige Gudula. Etter at barna var voksne, gikk foreldrene etter gjensidig overenskomst inn i hvert sitt kloster og sa fra seg sine titler og eiendommer. Reineldis levde også et liv i hengivelse, og kan ha besøkt Det hellige Land, men ellers er det ikke så mye vi vet om henne. De fleste opplysningene om henne er legender.

Etter å ha kommet hjem fra valfarten skal hun ha bygd seg en celle i Saintes ved Hal i Brabant i Belgia, andre kilder sier ved Xanten, og der levde hun som eneboer. Da friserne (eller hunerne?) trengte inn i landet og alle mennesker flyktet, ble hun alene tilbake med diakonen Grimoald og sin tjener Gondulf. Skaren av ville hedninger overfalt dem i kapellet, hvor de bedende ved alteret ventet på døden. Dette skjedde ca år 680.

Hennes relikvieskrin befinner seg i Hal.

Hennes minnedag er 16. juli. Da feires også Grimoald og Gondulf. Hun fremstilles mens hun blir hogd ned med sverd av sine forfølgere. Hun er skytshelgen mot verkende og åpne sår og mot øyensykdommer. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.

Hun æres særlig i Brabant i Belgia.