Den hellige Reticius av Autun (d. 334)

Den hellige Reticius (Rheticius, Rheticus; fr: Rhetice) ble født en gang på 200-tallet i Burgund, muligens i Autun, nå i departementet Saône-et-Loire i regionen Burgund (fr: Bourgogne) (fra 2016: regionen Bourgogne-Franche-Comté) i Frankrike. Han blir også kalt Rhecticius, Tredicius, Protecius, Praeticius, Tetricius og Triticius. Han kom fra en adelig og fremtredende gallo-romansk familie i eduernes land. Eduerne (lat: Haedui; fr: les Éduens) var en keltisk folkestamme som var etablert i de nåværende franske departementene Saône-et-Loire og Nièvre, og deres hovedstad var Bibracte.

Hans foreldre var fromme og nestekjærlige kristne, og de ga sin sønn en fortreffelig oppdragelse. Han tilbrakte sin ungdom med ivrige studier og ble en strålende ung mann. Han giftet seg, og det blir sagt at han og hustruen levde i et kyskt ekteskap, men dette kan være en hagiografisk konvensjon. Hustruen skal på sitt dødsleie ha sagt: «Jeg ber deg, min kjære bror, om å passe på at du blir gravlagt sammen med meg, slik at vi i samme grav kan fortsette den kyskhet vi voktet i samme seng». Andre kilder forbigår dette temaet i stillhet og sier bare at han tidlig mistet sin hustru.

Etter at hustruen døde, ble Reticius rundt 310 (eller 313) valgt til biskop av Autun i Burgund,. Han etterfulgte den hellige biskop Reverian (fr: Révérien) (d. ca 373), som også kalles Martin I, og hadde etterfulgt den hellige Amator (fr: Amatre, Amateur) (d. ca 270), den første biskopen av Autun. I 311 kom keiser Konstantin I den store (306-37; enekeiser fra 324) til Autun og mottok undervisning om grunntrekkene i den kristne tro i troen fra Reticius, protocatechista Constantini.

Sammen med biskopene Marinus av Arles (313-14) og den hellige Maternus av Köln (d. ca 325) ble Reticius kalt til Roma i 313 av keiser Konstantin I den store (306-37). Keiseren ville ha dem til å megle i kontroversen mellom Caecilian, den ortodokse biskopen av Kartago, og den skismatiske biskopen Donatus og hans tilhengere. Keiser Konstantin skrev i mai 313 til den hellige pave Miltiades (311-14) at han hadde kalt Caecilian til Roma sammen med tilhengere og motstandere, «slik at han kan bli hørt i ditt nærvær, så vel som dine kolleger Reticius, Maternus og Marinus, som jeg har bedt om å skynde seg til Roma» (Eusebius: Historia ecclesiae, X,5,19).

Caecilian av Kartago var bispevigslet av biskop Felix av Aptunga, men hans motstandere påsto at vigslingen var ugyldig, fordi biskop Felix var en «traditor», som hadde falt fra og utlevert de hellige bøker under den siste forfølgelsen, og som synder hadde han ingen vigselsmyndighet. Etter afrikansk tradisjon var gyldigheten av sakramentene avhengig av om han som tildelte dem var «verdig», men sakramentenes objektive virkning uavhengig av «verdighet», ble slått fast av Den apostoliske stol, og donatistenes oppfatning ble fastslått som kjettersk. Da synoden i Roma avsa dom mot donatistene den 2. august 313, ba de dømte om en ny prøving. Keiseren bestemte at en ny synode skulle behandle spørsmålet. Den ble innkalt av den nye paven, den hellige Sylvester I (314-35), og fant sted i Arles i 314. Dette konsilet bekreftet de tidligere bestemmelsene, og Reticius var en av tretten galliske biskoper som signerte dekretene. Alt dette fant sted bare et år etter Konstantins berømte seier ved Den milvinske bro.

Reticius nøt stor anseelse som biskop, både for sin iver og for sin lærdom. Han skrev to bøker som har forsvunnet, men vi kjenner dem fra skriftene til den hellige Augustin av Hippo, som forteller oss at «det er det mest kjente vitnesbyrdet i tradisjonen om arvesynden, og denne Guds mann er en prelat av myndighet i Herrens hus». Den hellige Hieronymus (ca 342-420) nevner Reticius i sin De Viris Illustribus, «Om berømte menn» (392): «Reticius, biskop av Autun, blant folket Haedui, hadde et stort ry i Gallia i Konstantins regjeringstid. Jeg har lest hans kommentarer til Salomos Høysang og en annen stor bok, Adversus Novatianum, «Mot Novatian», men bortsett fra disse har jeg ikke funnet andre verk av ham». Disse to bøkene eksisterte fortsatt på 1000-tallet, men de har nå gått tapt. Hieronymus syntes at Reticius’ eleverte stil var litt hoven i samsvar med det galliske vesen, og han omtalte hans kommentar til Høysangen med enda mindre entusiasme, men Hieronymus var jo kjent for sin ondskapsfulle tunge og penn.

Reticius’ verker fortsatte å bli kopiert senere i middelalderen, til tross for den harde dommen som Hieronymus felte over dem, og Berengar av Tours (fr: Bérenger) (998-1088) siterer Reticius’ kommentar sammen med skriftene til Origenes og de hellige Ambrosius og Beda. Den hellige biskopen og historikeren Gregor av Tours (539-94) priste Reticius i sine skrifter (De Gloria confessorum, c 75).

Dette var ryet til denne biskopen som trakk Kassian, hans berømte etterfølger, til Autun. Reticius skal ha foretatt en reise til Palestina og tok med seg vann fra elven Jordan i små ampuller. Mye senere tilbød en av hans etterfølgere, den hellige Simplicius av Autun (364-418), en av disse ampullene til sin koncelebrant, den hellige Amator av Auxerre (388-418), som hadde kommet til Autun for vigslingen av et oratorium som tidligere var reist over Symforians grav.

Reticius døde den 15. mai 334 og han ble gravlagt sammen med sin hustru, nær graven til den hellige Symforian, i kirken Saint-Étienne-et-Saint-Pierre i Autun. Han ble etterfulgt som biskop av den hellige Kassian av Autun (fr: Cassien) (335-55), som også æres som helgen.

Han figurerte fremtredende i kalenderen i Autun. En god del kilder sier at hans minnedag er 20. juli, og 19. juni og 19. juli nevnes også, men han står under 15. mai i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Augustodúni in Gállia Lugdunénsi, sancti Rhetícii, epíscopi, cuius sanctus Augustínus prǽsulis magnæ in Ecclésia auctoritátis méminit et sanctus Hierónymus Scriptúræ Sacræ erégii enarratóris.

I Autun i Gallia Lugdunensis [nå i Frankrike], den hellige Reticius, biskop, som den hellige Augustin kaller en stor prest med stor autoritet i Kirken og den hellige Hieronymus kaller en stor kommentator av Skriften.

Kilder: Butler (V), Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, fr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 13. januar 2016