Den hellige Rhain Dremrudd ap Brychan (400-t)

Den hellige Rhain med etternavnet Dremrudd («rødøyd») var sønn av den berømte, halvlegendariske hellige kongen Brychan av Brycheiniog (Brecknock) (400-t?), konge av det kristne kongeriket Brecknock i det sørlige Wales. I begge de to versjonene av Cognatio de Brychan står hans navn på andre plass i listene over Brychans sønner. Navnet Rein eller Rhain opptrer i de tidlige slektslistene i Harleian MS 3 859 og andre steder under den tidligere formen Regin, det vil si det latinske Reginus, et navn som noen ganger ble funnet blant romerne. Navnet synes å finnes på en tidlig inskripsjon på en stein i Conwyl Caio. Det ville være historisk umulig å utlede Rheinwg, «Rhains land», et tidlig navn på Dyfed, fra Brychans sønn. Tilnavnet Dremrudd bæres av noen få andre, for eksempel Kenelaph Dremrud og Daniel Dremrudd.

Ved siden av den hellige Cledwyn var Rhain den eneste av Brychans sønner som slo inn på en militær karriere. Alt som er kjent med sikkerhet om ham, er at etterfulgte sin far som konge av Brycheiniog, den østlige delen av riket. I den domitianske versjonen av Cognatio står han som «Rein Vrem Rud qui post patrem suum regnavit». De senere kongene av Brycheiniog sporet sin avstamming fra Brychan gjennom ham. Det finnes ingen liste over disse kongene, men en av dem på 600-tallet var Augustus (Awst), som noe senere ble etterfulgt av Teudur (Tewdwr) ap Rhain og Elgistil (Elwystl) ap Awst, som delte styret mellom seg. På den hellige kong Alfred den stores tid (ca 849-99) var Elise ap Tewdwr konge.

I biografien om den hellige Cadoc av Llancarfan (497-580) finner vi en beretning om hvordan Rhain ble berget fra hendene til mennene fra Gwynllywg med sin nevø Cadoc som mellommann, da han hadde foretatt en plyndringsekspedisjon inn i deres territorium. De beseiret ham på fire ulike steder, hvorav en deretter ble kjent som Pwll Rhain, og til slutt beleiret de ham og tok ham til fange, men Cadoc fikk ham fri og tvang ham til å inngå en avtale med seg.

Rhains navn er en god illustrasjon på hvordan Brychans barn har blitt mangfoldiggjort i de senere listene gjennom kopistenes feillesning. Det er Rhain som menes når sønner av Brychan i listene kalles Rhaint, Rhawin og Rhun. Katalogen i The Archaiology of Wales, som sier at Rhain var en helgen i Lincolnshire, tar derfor feil. Når samme kilde erklærer at han hadde en kirke på Isle of Man, synes det som om han blandes sammen med en av sine brødre ved navn Rhawin (Rhwfan). Sistnevnte opplysning er åpenbart utledet fra notisen i det domitianske Cognatio: «Run ipse sanctus ycallet (sic) in Manan», som klart står for notisen i Jesus College MS 20: «Runan yssyd yny [lie] a elwir Manaw», som i sin tur gjengir den vespasianske Cognatio (det eldste Brychan-dokumentet): «Kynon qui sanctus est in occidentali parte predicte Mannie».

Ifølge slektstavlene i Jesus College MS 20 hadde Rhain en sønn ved navn Rigeneu, mens som Rhun var han far til Nefydd og Andras. Som Rhaint blir det sagt at han ble «drept i England av de hedenske sakserne», og som Rhawin ble han «drept ved Pont Run i Merthyr Tydfil». Som Rhun ble han «drept av de hedenske sakserne ved Pont Run, hvor han forsvarte broen mot dem». Det må nevnes at Pontyrhun ligger ved Taff i Troedyrhiw nedenfor Merthyr Tydfil.

Dette utdypes videre i notisen om den hellige Tudful, hvor det heter at «hun ble drept av de hedenske sakserne mens hun var der (i Merthyr Tydfil) og hadde samkvem med sin far – som var en gammel mann, og hun hadde sine brødre der med seg og besøkte deres far da de ikketroende sakserne og hedninger fra Gwyddyl Ffichti stormet mot stedet hvor de var. Rhun Dremrudd, sønn av Brychan, ble drept der, og Rhuns sønn Nefydd, som var en skjeggløs gutt, men ble vekket av å se sin far drept, samlet menn til seg og utryddet sine fiender».

I henhold til Cognatio de Brychan, forklart av forfatteren Theophilus Jones (1758-1812), som skrev The History of Brecknockshire, ble Rhain gravlagt i Llandefaelog Fach nær Brecon. Ingen kirker er kjent å ha vært viet til ham, og noen minnedag for ham er heller ikke skrevet inn i noen kalender. Det er svært trolig at Cair Rein (Caer Rhain), det gamle navnet på Acornbury Camp litt sør for Hereford, har sitt navn etter ham. I to notiser i Iolo-manuskriptene nevnes en Rhun som var sønn av Gildas og helgen i Ystumllwynarth (Oystermouth), men i en annen notis gjøres han til sønn av Nwython ab Gildas.

Kilder: Baring-Gould (6), Rees - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. mars 2013

av Per Einar Odden publisert 27.03.2013, sist endret 04.10.2013 - 13:59