Den hellige Rainer Scacceri av Pisa (1117-1161)

Skytshelgen for Pisa; for eneboere og reisende

Den hellige Rainer (Rainier, Regnier, it: Raniero, lat: Rainerius, Raynerius) Scacceri ble født i 1117 i Pisa som sønn av en velstående kjøpmann, som hadde slått seg opp på byens økende handel med østen. Rainer lærte latin som barn. Han levde et vilt ungdomsliv i Pisa, men så introduserte hans tante ham for en munk i klosteret San Vito i hjembyen, Alberto Leccapecore. Han overbeviste Rainer om at det fantes mer i livet enn utsvevelser og nytelsessyke.

Rainers sorg over sitt bortkastede liv var så stor at han gråt hele tiden og nektet og spise, og hans foreldre fryktet for hans mentale helse. Etter tre dager av denne ekstreme boten ble han blind en stund, som den hellige apostelen Paulus. Da han hadde fått tilbake synet, prøvde han å fortsette sitt liv som kjøpmann, og forretningene brakte ham i 1140 til Palestina. Der utviklet hans åndelige liv seg etter hvert som han fulgte i Jesu fotspor. I en drøm oppdaget han at hans juvelbesatte pengepung var full av skåldhet og brennende tjære og svovel, og bare vann kunne til slutt slokke flammene. Rainer tolket dette ved hjelp av en indre stemme til at det betydde at bare vann - ikke sterk drikke - kunne slokke hans brennende legemlige lyster. Etter det drakk han bare vann. Han ga også opp all luksus, spiste bare på søndager og torsdager og ofte gikk han rundt barføtt. Han slo seg ned som eremitt i Det hellige Land og gikk rundt barføtt og besøkte de hellige steder. Det fortelles at han på Taborfjellet temmet ville hyener ved å gjøre korsets tegn.

Han levde som eremitt i Palestina til 1153. Da han kom tilbake til Pisa, kom hele byen, ledet av erkebiskopen, ut for å møte ham. Han bestemte seg nå for å leve et ydmykt liv i kloster, og slo seg først ned hos kannikene i Santa Maria. Han sluttet seg aldri til en orden, men levd et liv mer eller mindre i klausur, først i benediktinerklosteret San Andrea i Kinzica og deretter i San Vito i Pisa. Hans tidlige kjennskap til latin ga ham tilgang til Bibelen og Kirkens tidebønner, og gjorde ham i stand til å preke ved enkelte anledninger. Likevel ble han aldri offisielt verken munk eller predikant, men levde som oblat (legbenediktiner), og han ble aldri presteviet. Han fikk ry for askese og for å kunne bevirke omvendelser og helbredelser.

Rainer døde i 1161 i klosteret San Vito, og hans folkelige ry var blitt så stort at han ble gravlagt i katedralen i Pisa. Der er hans relikvier fortsatt bevart i hans kapell ved enden av det sørlige tverrskipet. Både før og etter sin død hadde han et ry som undergjører, og noen av helbredelsene skal ha blitt utført ved bruk av vievann. Derfor fikk han tilnavnet «de Acqua». Han ble trolig helligkåret av pave Alexander III (1159-81) og ble på 1200-tallet skytshelgen for Pisa, hvor han er kjent som San Ranieri. 20 år etter hans død bygde arkitekten og skulptøren Bonnano Pisano en strålende inngang til katedralen i Pisa med 24 paneler som viste scener fra Kristi liv. Han kalte den San Ranieris port. En av klokkene i kampanilen er oppkalt etter ham.

Rainers minnedag er 17. juni. Hans navn ble satt inn i Martyrologium Romanum på 1600-tallet. En samtidig biografi ble skrevet av hans fortrolige og rådgiver, kannik Benincasa. Hans attributt i kunsten er hjembyens symbol, Det skjeve tårn i Pisa.