Den hellige Richard Reynolds (~1492 - 1535)

En av Førti martyrer fra England og Wales

Den hellige Richard Reynolds ble født ca 1492 i Devonshire i England. Han studerte ved Christ's College i Cambridge, ble Fellow ved Corpus Christi og tok en doktorgrad i teologi. I 1515 gikk han inn i klosteret i Syon i Isleworth i Middlesex, et dobbeltkloster som fulgte regelen til dem hellige Birgitta av Sverige, det eneste i sitt slag i England og berømt for sin hellighet og kunnskap. Minst 30 Fellows fra Cambridge sluttet seg til det de siste 30 år det eksisterte, og Reynolds etterlot det 94 bøker.

Reynolds var velkjent for Erasmus, Thomas More, John Fisher og Reginald Pole, som priste ham for hans hellighet og hans latin, gresk og hebraisk, og ble snart en etterspurt åndelig veileder. Han var også teologisk konsulent for Fisher og More, spesielt i forbindelse med kongens foreslåtte skilsmisse fra Katarina av Aragón. I dette spørsmålet var Reynolds og hans kommunitet helt på dronningens side.

Kildene er tause om hendelsene som førte til hans arrestasjon våren 1535. Det er vanskelig å se hvordan kommuniteten kunne han unngått å avlegge eden på suksesjonsloven, men det var eden på suprematiloven som førte til den endelige tragedien. Denne hadde erklært Henrik VIII til å være øverste leder for Kirken i England, og ingen anstrengelser ble spart for å avlegge eden som anerkjente denne tittelen. Det ble trodd at hvis en munk av slikt enestående ry bøyde seg, ville mange andre gjøre det samme.

Men han nektet og ble satt i Tower sammen med den hellige John Houghton og de andre karteuserne. Ved sin rettssak i Westminster Hall den 28. april 1535 erklærte han at han hadde «hele resten av kristenheten med meg. Jeg kan til og med si at (o) størsteparten i dette kongeriket i hjertene deler mitt syn, selv om de utad, delvis av frykt og delvis av håp, synes å dele deres. Når det gjelder avdøde vitner, har jeg støtte av alle de allmenne konsiler, alle historikere, Kirkens hellige lærere i de siste femten hundre år, spesielt de hellige Ambrosius, Hieronymus, Augustin og Gregor den Store».

Han ble dømt til døden og ble henrettet i Tyburn sammen med de tre karteuserpriorene den 4. mai 1535 ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered». Han oppmuntret de andre på skafottet og var den siste som ble henrettet, lovte en «himmelsk middag etter deres skarpe frokost for sin Mesters skyld».

Han ble saligkåret av pave Leo XIII i 1886 og kanonisert av pave Paul VI som en av de Førti martyrer fra England og Wales den 25. oktober 1970. De har felles minnedag den 25. oktober. Tidligere ble han minnet den 11. mai. Han feires særlig i erkebispedømmet Westminster og av Birgittasøstrene.