Den salige Rudolf av Vallombrosa (d. 1076)

Den salige Rudolf (Rodulphus) levde på 1000-tallet og var munk hos vallombrosanerne (Congregatio Vallis Umbrosae Ordinis Sancti Benedicti – CVUOSB eller Ordo Sancti Benedicti Vallombrosae – OSBVall). I ordenens stamkloster Vallombrosa var han gjestemester under ordensgrunnleggeren, den hellige Johannes Gualbertus. Han etterfulgte Johannes som generalabbed ved hans død i 1073. Han skrev ordensstatutter hvor den opprinnelige strengheten ble mildnet på flere punkter. Han fikk også bygd det første kvinneklosteret i ordenen i San Pietro di Luco i Mucello (Muceliano). Han døde den 2. november 1076 (noen kilder skriver 1106) og hans minnedag er 12. oktober.

I mai 1600 ble det gjenfunnet en grav i Vallombrosa med levningene av ti av ordenens salige som var gravlagt nær fundamentene til klokketårnet. Relikviene ble identifisert og stilt ut for de troendes venerasjon den 21. august 1600 av biskop Alexander Marzi Medici av Fiesole (1596-1605). Den 1. august 1604 ble levningene av de ti salige skrinlagt i et nybygd kapell i klosterkirken som samtidig ble vigslet til dem. Dette kapellet ble utvidet i 1757, og der ligger relikviene fortsatt. De ti minnes i ordenen den 1. august (translasjonsdagen), men deres kult har aldri fått noen formell anerkjennelse av Rituskongregasjonen i Roma. De ti salige (dieci beati) er Rudolf (Rodulphus), død den 12. november 1076; Rusticus, død den 12. mars 1092; Erizzo (Ericius), død den 9. februar 1094; Albert, død i 1094; Hieronymus, en eremitt, død i 1124; Melior, prest og eremitt, død den 26. mars 1108; Benignus Visdomini, død den 17. juli 1236; Orlandus, en streng botgjører, død i 1242; Tesaurus Beccheria, kardinal og martyr, død den 12. september 1258; Michael Flammini, død rundt 1370.

Kilder: Benedictines, santiebeati.it, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. juli 2014