De hellige Firmus og Rusticus av Verona (d. ~290)

Minnedag: 9. august

Freske fra legenden om Firmus og Rusticus i Borno i Brescia i LombardiaSkytshelgener for Caravaggio i Lombardia og Carpaneto Piacentino i provinsen Piacenza i Emilia Romagna; Firmus for San Fermo della Battaglia i provinsen Como, for Castellazzo Novarese i provinsen Novara og medskytshelgen for sognet Sant’Agata i Cassina de’Pecchi i provinsen Milano

De hellige Firmus og Rusticus (it: Fermo e Rustico) levde på slutten av 200-tallet. Deres gamle og upålitelige passio forteller at de var slektninger og fremstående borgere av byen Bergamo i provinsen av samme navn i regionen Lombardia i Nord-Italia. Soldaten Firmus skal ha blitt tatt til fange for sin tros skyld i forfølgelsene under keiser Diokletians (284-305) medregent i vest, Maximian Herculeus (286-305), og ført for retten i Milano. Underveis møtte han sin slektning Rusticus, som hilste ham gråtende. Da ble han også arrestert og ført til Milano. Da de nektet å ofre til hedenske avguder, sendte keiserens rådgiver Anolinus dem til Verona. Der ble de torturert, slått med klubber og til slutt halshogd for sin tros skyld. Det skjedde utenfor bymurene i Verona, super ripam Athesis («ved bredden av elven Adige») rundt 290.

Deretter skal deres levninger ha blitt overført fra Verona til Nord-Afrika, hvor de ble gravlagt i Kartago. Men senere la de igjen ut på en sjøreise i retning Italia, med en stans underveis i havnebyen Koper (it: Capodistria) i det nåværende Slovenia før de nådde sitt endelige mål, Trieste.

Men deres passio (lidelseshistorie) er fra 900-tallet og upålitelig, og det virker trolig at det egentlig dreier seg om to afrikanske martyrer som fikk sine levninger brakt til Verona, og at den lokale legenden utviklet seg senere for å gjøre dem til lokale helter. Firmus skal ha blitt sultet til døde i Kartago under keiser Decius (249-51), en av de verste forfølgerne av kristne. Rusticus skal ha blitt drept sammen med andre i den militære byen Lambaesis (Lambesa) i Numidia (nå Algerie) i 259, under keiser Valerian (253-60).

Sebastiano Ricci (1659-1734): De hellige Firmus og Rusticus av Verona med en engel (1704) (den hellige biskop Proculus sitter bak), katedralen i BergamoI regjeringstiden til langobardene Desiderius og Adelchis (757-74) kom søsteren til biskop Anno av Verona (it: Annone) til Trieste, og hun kjøpte fri de to martyrenes relikvier og brakte dem den 23. mars 765 til sin bror. Litt senere mottok veroneserne dem med stor høytidelighet og plasserte dem i en kirke som lenge før var blitt reist til deres ære. Alt dette kan vi lese om i to dokumenter: Translatio Sancti Firmi et Rustici fra andre halvdel av 700-tallet og Ritmo pipiniano fra 700/800-tallet. Deres navn sto i Communicantes i Codex Pad. D 47, men oppføringen ble senere strøket.

Historien om de to martyrlegemenes rundreise er selvsagt legendarisk. Det som er trolig, er at deres ry i likhet med mange andre afrikanske martyrers, ble spredt til Europa av tvangsutflyttingen av mye av det romerske Nord-Afrika etter vandalenes invasjon i 429 under kong Geiserik (428-77). Og Verona var åpen for å motta dem, ettersom byens skytshelgen var fra Nord-Afrika, den hellige biskop Zeno av Verona (ca 362-ca 371). Alle disse elementene gjør det sannsynlig at Firmus og Rusticus var av afrikansk opprinnelse (Silvio Tonolli, Bibliotheca Sanctorum).

Kulten for Firmus og Rusticus er dokumentert fra rundt år 800 gjennom avbildninger på det berømte autorative Velo di Classe («Kledet fra Classe ved Ravenna»), som man nå mener er et alterdekke fra San Fermo e Rustico i Verona, hvor ikke bare biskopene av Verona, men også andre helgener og biskoper fra andre bispedømmer som ble æret i Verona på 800-tallet, er avbildet, og fra Versus de Verona («Diktningen fra Verona»), også Carmen Pipinianum eller Rhythmus Pipinianus (Ritmo Pipiniano), skrevet i den karolingiske renessansen mellom 795 og 806.

Minnedagen for Firmus og Rusticus er 9. august, men 31. januar nevnes også. De finnes med minnedag 9. august allerede i de tidligste martyrlistene i flere regioner, som i det berømte Martyrologium Hieronymianum, som feilaktig tilskrives den hellige Hieronymus. Deres navn ble også satt inn i Martyrologium Romanum, den offisielle, men ufullstendige listen over hellige som er anerkjent av Den katolske kirke, da det ble revidert på slutten av 1500-tallet av den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker. Kulten for Firmus og Rusticus skal ha blitt stadfestet i 1734, men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en oversikt over alle salig- og helligkåringer fra 1588 til 1999.

Deres relikvier oppbevares i kirken San Fermo Maggiore i Verona. Det er et kompleks som består av to kirker som er bygd oppå hverandre, den første på 1200-tallet og den andre i overgangen mellom 1200- og 1300-tallet. Andre relikvier befinner seg i deres angivelige fødeby Bergamo. Fermo og Rusticus avbildes fremfor alt i veneziansk kunst.

I dag er Firmus og Rusticus skytshelgener for byen Caravaggio i Lombardia, hvor de ifølge legenden gikk gjennom området Porta Vicinato og gjenoppvekket en død. Noen av deres relikvier i kurien i Bergamo ble donert til byen i 1588. De ble først plassert i kirken San Giovanni i bydelen Vidalengo, men de ble den 21. august 1588 overført til kirken San Fermo e Rustico.

Firmus er også skytshelgen for byen San Fermo della Battaglia i provinsen Como i Lombardia, for Castellazzo Novarese i provinsen Novara i Lombardia og medskytshelgen for sognet Sant’Agata i Cassina de’Pecchi i provinsen Milano i Lombardia. I tillegg er Firmus og Rusticus skytshelgener for byen Carpaneto Piacentino i provinsen Piacenza i regionen Emilia Romagna. Firmus æres i en helligdom som ligger over landsbyen Crusinallo i provinsen Verbania i Piemonte, et mål for mange troende på religiøse og sivile festdager.

Firmus æres også i en helligdom som ligger på grensen mellom Liguria (kommunen Vobbia) og Piemonte (kommunene Carrega Ligure og Mongiardino Ligure), nær bydelen Piani di Vallenzona i kommunen Vobbia. Han æres også i Merana i provinsen Alessandria i Piemonte, hvor det ved siden av tårnet på høyden med samme navn ligger den lille kirken San Fermo, som er nevnt første gang i 1170 blant beneficiene til klosteret i San Quintino i Spigno Monferrato. Patronatsfesten for San Fermo i Merana finner sted den 8. august hvert år med «hjemmelaget festravioli» og fyrverkeri kalt Fuochi di San Fermo. Firmus gir også sitt navn til et distrikt i Varese, hvor det er en gammel kirke viet til Firmus og Rusticus.

I Valle Camonica antyder en legende at Firmus, sammen med sin bror San Glisente og søster Santa Cristina, hadde kommet til dalen rundt år 774 i følget til den salige keiser Karl den store (768-814; keiser fra 800). Der valgte de tre søsknene det eremittiske liv og levde på fjellet. Firmus ble assistert av en bjørn, en ørn og sin trofaste væpner Rusticus.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. oktober 1998

av Webmaster publisert 16.08.2008, sist endret 28.11.2015 - 02:52