Snarveier

LIVE

Kontakt oss

Ofte stilte spørsmål

Jeg ønsker å

Donasjoner

Messetider

Menigheter

Klostre

Persongalleri Norge

Adresseforandring

Mytene om Galilei

Om mytene som er blitt del av vår kulturelle barnelærdom og oppfattes som selvfølgelige sannheter i den offentlige samtalen.

Les mer
Program for Olsok 2012

Den katolske kirkes olsokfeiring i Trondheim og på Stiklestad

Les mer
 

Den salige Sadok og hans 48 ledsagere ( -~1260)

Minnedag: 2. juni

Den salige Sadok og hans 48 ledsagere ( -~1260)

Den salige Sadok (Sadoc) ble født rundt 1200 (?), trolig i Ungarn. Han studerte ved universitetet i Bologna i Italia da han ble opptatt i dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) av den hellige Dominikus selv.

Dominikus hadde en drøm om å kristne de hedenske tatarene. Misjonærer dro nordover allerede mens ordensgrunnleggeren levde, og mange flere ble sendt ut av den salige Jordan av Sachsen. De mer bofaste stammene i Polen og Ungarn aksepterte villig evangeliet, og ikke lenge etter blomstret det med dominikanerklostre der. Men på 1200-tallet red Østens millioner ned på de fruktbare slettene i Sentral-Europa. Ville tatarstammer ødela snart det som var gjort for deres fredeligere slektninger, og knapt en eneste misjonær overlevde for å preke sitt fredsbudskap for dem. Så tragisk var den tidlige historien for dominikanerne i Polen at til og med i dag bærer de polske dominikanerne et rødt belte for å minnes de mange martyrene.

På dominikanernes annet generalkapittel i Bologna i 1221 bestemte Dominikus at tiden var moden for den unge ordenen å sende misjonærer til det østre Mellom-Europa. Sadok ble valgt til å ledsage en annen ungarer, Paulus av Ungarn, som hadde fått i oppdrag å etablere en provins i Ungarn, et sted Dominikus selv hadde ønsket å reise. De dro som den første gruppen av dominikanske misjonærer for å forkynne evangeliet i landet. Sadok arbeidet en stund blant ungarerne, og etter en stund samlet han en gruppe med ivrige unge studenter og noviser. Sammen med dem fortsatte han til Polen, hvor han grunnla et dominikanerkloster i Sandomierz midt mellom Warszawa og Kraków, hvor han selv ble prior. Tradisjonen forteller at den første natten på misjonsmarken viste djevelen seg for ham og bebreidet ham for å forstyrre hans arbeid. «Og med slike barn som dette», sa djevelen bittert og pekte på de unge novisene. Paulus av Ungarn og hans gruppe på 90 døde som martyrer, trolig i 1241. De ble tidlig æret som helgener av folket.

Sadok arbeidet i Polen i nesten 40 år. Men rundt 1260 invaderte tatarene Polen på nytt og angrep Sandomierz. Byen ble herjet og Sadok og kommuniteten hadde samlet seg til matutin ved midnatt da de fikk et varsel om sin forestående død. En novise som leste martyrologiet for neste dag, så forbløffet at det var skrevet med gullbokstaver tvers over martyrologiet: «I Sandomierz ga i dag 49 martyrer sitt liv for troen». Det ble undersøkt, og de oppdaget at det ikke bare var en feil fra novisen, men en virkelig advarsel som de skjønte kom fra himmelen.

De tilbrakte natten og dagen i forberedelse på døden. Mens de sang Salve Regina etter kompletoriet, brøt tatarene seg inn i kirken og massakren begynte. En novise, som var skrekkslagen ved tanke på døden, flyktet opp på loftet for å gjemme seg, men da han hørte brødrene synge, forsto han at de dro til himmelen uten ham, så han vendte tilbake til koret for å dø sammen med de andre. En annen versjon av historien sier at novisen gjemte seg i klokketårnet, unnslapp og kunne fortelle om de andres martyrium.

Som dødsdato oppgis 2. juni 1259. Fra dette martyriet stammer skikken med å synge Salve Regina ved dødsleiet til dominikanere og dominikanerinner. Et avlatsdekret som ble utstedt av pave Bonifatius VIII (1294-1303) i 1295, taler bare om en massakre i Sandomierz uten noen spesiell referanse til dominikanerne. Men Sadok og hans 48 navnløse ledsagere ble saligkåret den 18. oktober 1807 ved at deres kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23), og vi må anta at bevisene som ble fremlagt da var tilstrekkelig til å bekrefte i alle fall grunntrekkene i historien. Deres minnedag er 2. juni, men 5. mai og 18. juni nevnes også. Catalogus Hagiographicus O.P. fra 1918 skal oppgi navnene på martyrene, men det gjør ikke Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum. Et polsk dominikanerkloster har skaffet oss navnene.


Liste over de 49 martyrene av Sandomierz (navnene varierer noe i ulike lister):

  1. Sadok – prior
  2. David (Dawid) – prest
  3. Aaron – prest
  4. Benedikt (Benedykt) – prest
  5. Onofrius (Onufry) – prest
  6. Dominikus (Dominik) – prest
  7. Mikael (Michal) – prest
  8. Mattias (Maciej) – prest
  9. Maurus – prest
  10. Timoteus (Tymoteusz) – prest
  11. Gordian – legbror (eller prest)
  12. Felicianus (Felicjan) – legbror (eller prest)
  13. Markus (Marek) – legbror (eller prest)
  14. Johannes (Jan) – legbror (eller prest)
  15. Gervasius (Gerwazy) – legbror (eller prest)
  16. Kristoffer (Krzysztof) – legbror (eller prest)
  17. Donatus (Donat) – legbror (eller prest)
  18. Medardus (Medard, Medant) – legbror (eller prest)
  19. Valentin (Walentyn) – legbror (eller prest)
  20. Joakim (Joachim) – diakon
  21. Josef (Józef) – diakon
  22. Stefan (Szczepan) – diakon
  23. Moses (Mojzesz) – subdiakon
  24. Abraham – subdiakon
  25. Basilius (Bazyli) – subdiakon
  26. Daniel – novise
  27. Makarios (Makary) – novise
  28. Rafael (Rafal) – novise
  29. Jesaja (Izajasz) – novise
  30. Paulus (Pawel)
  31. Malakias (Malachiasz)
  32. Abel
  33. Simon (Szymon)
  34. Klemens
  35. Elias (Eljasz, Eliasz)
  36. Barnabas (Barnabasz)
  37. Bartolomeus (Bartlomiej)
  38. Lukas (Lukasz)
  39. Matteus (Mateusz)
  40. Johannes (Jan)
  41. Barnabas (Barnabasz)
  42. Filip
  43. Kyrillos (Cyryl) – novise eller skredder
  44. Hieronymus (Hieronim) – novise
  45. Thomas (Tomasz) – organist
  46. Peter (Piotr)
  47. Andreas (Andrzej)
  48. Jakob (Jakub) – novisemester

I andre lister opptrer disse tre i tillegg eller i stedet for andre:

  • Emmanuel (Emanuel) – novise
  • Tobias (Tobiasz) – novise
  • Jeremias (Jeremiasz) – skomaker