Den salige Sebastian Aparicio (1502-1600)

Den salige Sebastian Aparicio ble født den 20. januar 1502 i La Gudiña i Galicia i Spania. Han var sønn av fattige foreldre og tilbrakte barndommen med å passe sauer. Da han var 15 år gammel, sendte foreldrene ham til det rikere Castilla som tjener for en enke. Hun forsøkte åpenbart å forføre ham, så han rømte fra henne og fant ny beskjeftigelse som kammertjener for en adelsmann i Salamanca.

Men hans hjerte var på landsbygda, og etter et år vendte han hjem for å passe sauer igjen, og dette arbeidet han med de neste åtte årene. Han hadde en viss suksess, for han var i stand til å sørge for medgift til sine søstre. Dette må ha gjort ham til et relativt godt parti selv, men han flyktet fra slike utsikter, denne gang til Den nye verden.

Han emigrerte til Mexico, og der slo han seg ned i Puebla de los Angeles, som skulle bli kjent over hele den katolske verden da den tredje generalkonferansen for latinamerikanske biskoper ble holdt der i 1979. Sebastian arbeidet opprinnelig som landbruksarbeider, men han var tydeligvis en entreprenørtype, for han etablerte sin egen virksomhet ved å frakte varer og post mellom Mexico By og Zacatecas.

Dette arbeidet viste ham behovet for bedre veier, så han ble engasjert av regjeringen til å bygge dem, og i den prosessen ble han rik. Blant hans konstruksjoner var hovedveien fra Mexico By til Zacatecas, som fortsatt er i bruk. Han levde svært asketisk og brukte sin formue til veldedige formål, inkludert å låne ut penger til bønder uten renter. Hans ry vokste blant spanjoler og indianere, og han ble ofte tilkalt for å bilegge disputter mellom dem, og begge sider respekterte alltid hans avgjørelser.

I 1552 trakk han seg tilbake fra forretningen, kjøpte en eiendom nær Mexico By og arbeidet nok en gang med jorden, denne gang med å avle kveg. Han gikk endelig med på å gifte seg i en alder av seksti år, kanskje fordi han følte at han da kunne gjøre det uten å gi etter for kjødets fristelser. Hans første hustru, en fattig jente som familien hadde bønnfalt ham om å gifte seg med, døde ganske snart. Han giftet seg igjen, men igjen døde hustruen. Begge ekteskapene ble etter gjensidig overenskomst aldri fullbyrdet.

Sebastian var nå 72 år gammel, og han ble alvorlig syk. Han kom seg uventet, og han så dette som en advarsel fra himmelen. Han ga alt han eide til klarissene, ble fransiskanertertiar (Tertius Ordo Franciscanus – TOF) og deretter ble han legbror i fransiskanernes observantgren (Ordo Fratrum Minorum Observantiae – OFMObs). Han begynte som novise i klosteret i Mexico By, deretter ble han først sendt til Tecali og deretter til Puebla de los Angeles, hvor han sluttet seg til en stor kommunitet. Hans glød, ydmykhet og lydighet var eksemplarisk til tross for hans høye alder, og han skulle leve i enda 26 år, hovedsakelig sysselsatt med å reise rundt på landsbygda med en oksekjerre for å tigge mat til kommuniteten. Dyr adlød hans laveste hviskede kommando, og det ble sagt at han hadde mirakuløs makt over dem og at han ble fulgt av engler på sine reiser.

Han døde den 25. februar 1600 i Puebla, 98 år gammel. Han ble saligkåret den 17. mai 1787 av pave Pius VI (1775-99). Hans minnedag er dødsdagen 25. februar. Hans legeme hviler i en glasskiste i et kapell tilknyttet fransiskanerkirken i Puebla.

Sebastian er en av de fire salige legbrødre i fransiskanerordenen som levde omtrent på samme tid i den spanske gullalderen i spiritualitet og litteratur. De andre tre var den hellige Paschalis Baylón (1540-92) og de salige Andreas Hibernón (1534-1602) og Julian Martinet (1553-1606).