Den hellige Serapion av Novgorod (d. 1516)

Den hellige Serapion (ru: Серапион) ble født en gang på 1400-tallet i landsbyen Pekhorka (nå Pekhra-Pokrovskoje), som nå er en del av byen Balasjikha i Moskva Oblast i Russland. Han lærte tidlig å lese og skrive og lengtet helt fra ungdommen etter et monastisk liv. Men etter foreldrenes ønske giftet han seg og ble prest (i den russisk-ortodokse kirke er det ikke krav om sølibat for sekularprester, bare for munker). Etter mindre enn et års ekteskap døde imidlertid hans hustru, og etter å ha gitt bort alt han eide, avla Serapion sine monastiske løfter i Dormisjonsklosteret i Dubensk i provinsen Vladimir. I dette klosteret ble han med tiden valgt til hegumen (abbed), og han ble siden hegumen for Dormisjonsklosteret i Stromyn. Begge disse klostrene ble nedlagt på 1700-tallet.

I 1493 ble Serapion valgt til hegumen for den hellige Sergius av Radonezjs (ca 1314-1392) Treenighetskloster (Troize-Sergijevo-lavraen). Etter ordre fra storfyrst Vasilij III av Moskva (1505-33) ble Serapion den 15. januar 1506 konsekrert til erkebiskop av Novgorod («Store Novgorod», Velikij Novgorod), ikke å forveksles med Nizjnij-Novgorod, som nå er Russlands fjerde største by, og ble erkebiskop Serapion I (1506-09). Han etterfulgte den hellige erkebiskop Gennadios (1484-1504; d 1505), som var blitt beskyldt for simoni (kjøp og salg av embeter) og trukket seg tilbake til Moskva.

Serapion skulle også komme til å falle i unåde etter en konflikt med en annen helgen, den hellige Josef av Volotsk (ca 1439-1515). Josefs kloster var opprinnelig under erkebiskopen av Novgorods jurisdiksjon, men etter en strid med den lokale fyrsten, Fjodor Borisovitsj av Volokolamsk, beseglet Josef sin allianse med storfyrsten av Moskva ved å overføre kontrollen over sitt kloster til storfyrst Vasilij III (1505-33), og metropolitten, Simon av Moskva (1495-1511). Dette førte til en disputt mellom Josef, storfyrsten og metropolitt Simon på den ene siden og erkebiskop Serapion I av Novgorod på den andre, siden kirkeretten sa at et kloster ikke kunne fjernes fra en biskops autoritet uten hans tillatelse, og Serapion hadde helt klart ikke gitt noen slik tillatelse.

Storfyrsten og metropolitten innkalte et kirkelig konsil (sobor), ledet av Josefs bror, biskopen av Rostov. Dette konsilet kjente Serapion i juli 1509 skyldig, avsatte ham og forviste ham til klosteret St. Andronik (Spaso-Andronikov) i Moskva. Deretter var erkebispesetet vakant i sytten år (1509-26). I 1511 ble Serapion løslatt fra husarresten i St. Andronik og ble forsonet med Josef. Han ønsket ikke å vende tilbake til Novgorod, men dro i stedet til Troize-Sergijevo-lavraen, som han elsket høyt og hvor han tidligere hadde vært hegumen. Der tilbrakte han resten av livet og døde den 16. mars 1516. Ved sin død hadde han sluttet fred med alle. Etter et år ble hans relikvier funnet like friske.

Ved sørveggen av Treenighetskatedralen i Troize-Sergijevo-lavraen ble det i 1548 bygd et kapell over graven til den hellige abbed Nikon (d. 1426), som var helligkåret året før. Dette kapellet ble viet til ham, det såkalte Nikon-annekset, som ble ombygd i 1623. Ved vestveggen av dette kapellet ble det i 1559 bygd et kapell ved navn «Serapions telt» (palatka) over graven til erkebiskop Serapion.

Serapion ble helligkåret av den russisk-ortodokse kirken, og hans minnedag er dødsdagen 16. mars etter den julianske kalenderen.