Den hellige Serenus av Marseille (d. 606)

Minnedag: 9. august

Skytshelgen for Biandrate; for godt vær og en gunstig høst

Den hellige Serenus (it: Sereno; fr: Serenus) ble født en gang på 500-tallet i Gallia. Han ble i 599 den tiende biskop av Marseille sør i landet. Vi kjenner ham gjennom fire brev som den hellige pave Gregor I den store (590-604) skrev til ham mellom 596 og 601. I brevene anbefalte paven de romerske misjonærene som reiste til England, den hellige Augustin av Canterbury (d. 604) og hans ledsagere Johannes, Peter og Laurentius, som Serenus mottok.

To ganger ga paven Serenus en reprimande for hans ikonoklastiske tendenser. I sin overdrevne nidkjærhet hadde Severus nemlig forbudt venerasjonen av hellige bilder og fått noen av dem ødelagt. Dette gjorde han ved å tolke strengt det budet som ble gitt av Gud til Moses: «Du skal ikke lage deg gudebilder, ingen etterligning av noe som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke la deg lokke til å dyrke dem!» (2.Mos 20,4-5).

Men paven skrev: «Hvis noen ønsker å lage bilder, ikke stans dem, bare forby tilbedelse av bildene». Serenus fikk også ordre om å erstatte dem som var ødelagt, med nye som var egnet til å gi analfabeter kjennskap til Frelseshistorien. Serenus utførte straks det paven hadde pålagt ham og rettferdiggjorde seg mot andre usanne beskyldninger, noe som gjorde at han igjen ble tatt til nåde av kristenhetens far.

Mot slutten av sin embetsperiode som biskop valfartet den ivrige og fromme biskopen til Roma for å ære gravene til de hellige apostlene. Men på hjemreisen fra Roma ble han syk nær Biandrate (Blanderato), et landbrukssenter i regionen Piemonte i Nord-Italia, på sletten mellom Novara og Vercelli, i bispedømmet Vercelli og provinsen Novara. Der døde han i 606 (604 og 601 nevnes også), og han ble gravlagt på en åker i nærheten av benediktinerklosteret San Nazzaro. Med tiden forsvant minnet om hvor han var gravlagt, men i middelalderen ble hans relikvier funnet av en bonde under pløying av åkeren. Den mirakuløse gjenfinningen vakte oppsikt blant den lokale befolkningen, som brakte levningene til landsbyen Biandrates sognekirke, som var viet til den hellige Kolumban. Relikvienes mirakuløse gjenfinning fremstilles på veggmalerier i kirken.

Der blir de fortsatt oppbevart i den elegante krypten i et utsmykket skrin som ble donert i 1678 av grunneieren Gerardo de Silva. Ved skrinleggelsen ble hans levninger ikledd nye og kostbare bispeklær. I Biandrate æres hans relikvier høyt og han er stedets skytshelgen.

Først i 1730 ble minnedagen for den hellige biskopen satt inn i bispedømmets kalender. En del av relikviene kom i 1747 til Marseille, men under revolusjonen ble disse profanert. På anmodning fra den hellige biskop Eugenius de Mazenod (1782-1861) av Marseille (1837-61) ble en ny relikvie – en arm av den hellige – i 1840 avgitt til Marseille og betrodd til domkapittelet der. Hans minnedag er 9. august, men 2. august nevnes også. Hans fest feires i Biandrate den første søndagen i august, mens han feires i Marseille den 11. august. På avbildninger fremstilles han som biskop som tildeler velsignelsen. På grunn av navnet er han populært påkalt for å få godt vær og en gunstig høst.

Kilder: Benedictines, Bunson, CSO, Infocatho, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 26. desember 2011

av Per Einar Odden publisert 26.12.2011, sist endret 28.12.2015 - 12:06