Den hellige Sinnicius av Reims (d. 286)

Den hellige Sinnicius (Sinicius, Sicinius, Sinnitus, Sinnitius; fr: Sinice) var den andre biskopen av Reims i Gallia. Sammen med sin hellige forgjenger Sixtus (fr: Sixte) sådde han evangeliet i dette området og gjorde innbyggerne fri fra sin overtro. De etablerte sitt bispesete i Soissons før de flyttet det til Reims.

Det hersker en del tvil om når dette skjedde. Franskmennene ynder jo å kalle sitt land for «Kirkens eldste datter» (la fille aînée de l’Église), og det oppsto tidlig behov for å pynte litt på historiene for å flytte kristningen av Frankrike til apostlenes tid. Mange av de tidligste franske helgenene ble utstyrt med biografier som flyttet dem flere århundrer frem i tid og identifiserte dem med skikkelser som var nevnt i Bibelen.

Legendene gjør Sixtus og Sinnicius til romere og disipler av den hellige apostelfyrsten Peter, som sendte dem som misjonærer til Gallia. Sixtus var den første biskop av Reims og regjerte fra år 57 til 67, da han døde den 1. september. Deretter overtok Sinnicius som den andre biskopen og regjerte i nøyaktig ett år til sin død den 1. september 68. De ble gravlagt i kirken i Reims, som fikk navnet Saint-Sixte-et-Saint-Sinice. Vår kilde til disse opplysningene er Flodoard (894-966).

På de mer realistiske bispelistene for Reims står Sixtus oppført som den første biskopen fra rundt 260 til rundt 280 og Sinnicius som den andre fra rundt 280 til sin død i 286. Bollandistene antar at Sixtus kom til Reims og Soissons etter 257. Rundt 290 overtok den tredje biskopen, den hellige Amansius (fr: Amanse, Amance, Amand). Sixtus’ og Sisinnius’ relikvier ble i 920 overført til kirken Saint-Remi av den 34. biskopen, erkebiskop Herveus (fr: Hervé, Hérivé; lat: Hervaeus, Huvarnus) (900-22).

Sixtus og Sisinnius feires begge den 1. september sammen med den hellige Nivard av Reims, byens 25. biskop (649-73). Bare Sixtus står i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004).

Den tidligere klosterkirken i Ramelsloh i Seevetal i den tyske delstaten Niedersachsen er oppkalt etter Sixtus og Sinnicius. I 845 brakte den hellige erkebiskop Ansgar av Hamburg -Bremen (801-865) seg selv og relikviene av de to helgenene til Ramelsloh i sikkerhet for danskene og la dermed grunnsteinen for munkeklosteret der. Deres relikvier ble æret fram til Den franske revolusjon, men siden har de vært forsvunnet. Også til Hamburg, Heiligenstadt og Fulda i Tyskland kom deler av relikviene, men de har også gått tapt.

En svært gammel versjon av Martyrologium Romanum sa at Sixtus døde som martyr under keiser Nero, men dette er i strid med tradisjonen i Reims og Soissons, som sier at begge de to første biskopene døde som bekjennere.

Kilder: Benedictines, Bunson, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, de.wikipedia.org, nominis.cef.fr, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 19. januar 2016