Den hellige Sissela av Bosebo

Den hellige Sissela er en svensk lokalhelgen eller bygdehelgen i Bosebo.

De fleste sagn om hvordan en kirke har blitt bygd akkurat der den ligger, er ganske like hverandre. Enten støtte man ut et par stokker i sjøen og bygde kirken der de fløt i land, eller så spente man et par hester eller tvillingokser for stokkene og der de stanset, bygde man kirken. Når man bar et hellig menneske til graven, kunne det hende at kisten plutselig ble så tung at bærerne måtte sette den ned. Det var tegnet på at helgenen ville begraves akkurat der og at kirken skulle bygges over graven.

Det fantes andre muligheter. Kirken kunne bygges ved den kilden som sprang opp der helgenen møtte døden. Fra Bosebo fortelles det at man spente et par utemte okser for den første byggesteinen som de fikk slepe så langt som de orket. De stanset et stykke øst for en kilde som kaltes Sissle kilde til minne om herr Boses fast troende pike Sissela. For sogneboerne ble dette bekreftelsen på at hun virkelig var en helgen, akkurat som de selv trodde. Et annet merkelig tegn var at hennes husbonde og plageånd, den hedenske herr Bose i Bolby, da hadde blitt omvendt og bygde den kirken som fikk hans navn.

Den hellige Sissela av Bosebo var en av herr Boses piker, forteller den lokale tradisjonen. Hun hadde blitt omvendt og døpt og bekjente frimodig sin tro for alle. Hver søndag gikk hun den to mil lange veien til Sandviks kirke for å feire messe. I Bolby fantes jo ingen kirke. Sisselas fromhet ergret hennes hedenske herre, og han forbød henne å gå i kirken i Sandvik. Da hun til tross for dette ga seg i vei følgende søndag, befalte han sine drenger å fengsle henne og drukne henne i Majsjön.

Drengene grep Sissela og stappet henne i en sekk sammen med en kvernstein. De kastet sekken i sjøen på dypeste stedet. Herr Bose sto på stranden og bevitnet det hele. Da sekken sank, sopte han hånlig at hun nå kunne seile til Hvite Krist når og hvordan hun ville og fylle sin sekk med Guds ord. Selv lovte han å komme etter, men ikke før «gråsteinen flyter og helleberget revner».

Han behøvde ikke vente lenge. Det viste seg nemlig at kvernsteinen fløt opp med Sissela. Hun klarte å gjøre seg fri fra sekken og tok seg i land. Men da hun steg opp på stranden, trakk Bose sitt sverd og drepte henne. For sikkerhets skyld befalte han at hennes døde kropp skulle brennes. Og da bålet sloknet, begynte en kilde å strømme frem. Dette viste at Sissela var en helgen, og man kalte den Sissle kilde. Det var der som oksene stanet og kirken ble bygd.

Det var Bose som bygde kirken. Da han så hva som hendte, forsto han at han hadde handlet ille mot en rettferdig jente som sto fast i sin tro. For å gjøre bot, omvendte han seg, valfartet som botgjører til Sandviks kirke og lot seg døpe. Senere lovte han å bygge en kirke nær Sissle kilde ved Majsjön. Kirken og sognet fikk hans navn, og Sankta Sissela ble dens skytshelgen. På kirketårnet satte man opp et bilde av henne med en kvernstein om halsen. I kilden ofret man for å holde sykdom og uferd borte fra bygden.

Sissle kilde finnes fortsatt noen hundre meter fra Bosebo kirke. Men av herr Boses gamle kirke finnes ingen spor. Den ble erstattet i 1652 av den kirken som senere ble solgt til Kulturen i Lund. Der kan man besøke den, tenke på Sissela og herr Bose og beundre maleriene og prekestolen av tusenkunstneren Sven Nilsson Morin fra Gnosjö.

Den hellige Sissela har ingen kjent minnedag, men i Sverige feires den 24. september alle Sveriges helgener som ikke har noen egen dag i kalenderen.