Støtt Caritas’ arbeid i Irak!

Situasjonene i Nord-Irak er desperat for tusenvis av kristne og andre internt fordrevne. Gi ditt bidrag til hjelpearbeidet her.

Les mer
 

Den hellige Syrus av Pavia (d. ~370)

Minnedag: 9. desember

Skytshelgen for Pavia

Den hellige Syrus (it: Siro) skal ha vært den første biskop av Pavia i Italia. Ifølge legenden skal han ha blitt sendt dit av apostlene og avgått ved døden i år 96, men denne tidsbestemmelsen er høyst usannsynlig – trolig levde han på 300-tallet. Navnet betyr «fra Syria». I noen kilder kalles han Cyrus (San Ciro). I dagens bispeliste i står San Siro som den første biskopen fra 283 til 339. Historien om Syrus er overlevert fra én hagiografisk kilde, nemlig manuskriptet De Laudibus Papiae fra 1300-tallet. Det forteller:

Legenden forteller at Syrus var den lille gutten som apostelen Andreas presenterte for Jesus i Tabgha med de to fiskene og fem brødene som Jesus skulle mette fem tusen med. Deretter trodde han på Mesteren og ble hans disippel. Sammen med den hellige Peter kom han senere til Roma og ble der en tid, inntil apostelfyrsten sendte ham nordover til Po-sletta for å forkynne evangeliet der.

Som en utrettelig forkynner av Guds ord besøkte han alle betydelige byer i Nord-Italia: Verona, Brescia, Piacenza, Milano, Parma, Genova og mange flere. Til slutt ble han værende i Pavia (Ticinum Papiae) og grunnla der en kristen menighet, og han ble deres første biskop. Han ledet sitt stift i hele 56 år uten noensinne å gå trett i sitt apostoliske arbeid. Da han døde i høy alder, ble han gravlagt i kirken St. Gervasius og Protasius. Der er hans opprinnelige grav bevart.

En annen tradisjon fra 700-tallet hevder at den hellige biskop Hermagoras av Aquileia (it: Ermagora), en disippel av den hellige evangelisten Markus, sendte de hellige Syrus og Juventius for å evangelisere Pavia, og at Juventius ble byens første biskop.

Når det gjelder dateringen, må vi ikke glemme at den middelalderske fromheten formelig konkurrerte i å gi den kristne antikkens helgener en forankring i evangeliet, og mange byer ville flytte sine skytshelgener, som ofte var grunnleggere av den første kristne menigheten der, så langt som mulig tilbake til apostlenes tid. Denne tendensen var fremfor alt gjeldende i Frankrike.

Syrus skal ha viet de hellige Chrysanthus og Fortunatus til prester og de hellige Juventius og Pompeius, hans etterfølger som biskop (339-53), til diakoner. Han blir tilskrevet store mirakler, inkludert en oppvekkelse fra de døde.

Bernardino Campi (1520-91): Sacra Famiglia e San Siro da Pavia (1569), kirken San Marco i MilanoMen de hellige Gervasius og Protasius’ graver ble oppdaget så sent som på 300-tallet av den hellige Ambrosius av Milano, så når Syrus ble gravlagt i deres kirke, må han altså ha levd senere enn dette. Og faktisk angir fortegnelsen over Pavias biskoper som tredje biskop en viss Eventius (den samme som Juventius), som vi med sikkerhet kan datere som biskop mellom 381 og 397. Derfor må vi med all respekt for legendeforfatterens gode vilje fastslå at Syrus levde på 300-tallet og at Pavias kristne menighet ble grunnlagt langt etter apostlenes tid. Hans biografi skal først ha blitt skrevet av hans disippel, den hellige Pompeius, og senere Paulus Diaconus.

Syrus’ minnedag er 9. desember, men 7. februar nevnes også. Juventius minnes noen ganger sammen med Syrus den 12. september, men ellers er hans vanlige minnedag 8. februar. Bollandistene sier at hans translasjon ble feiret den 17. mai. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble Syrus fjernet fra Kirkens universalkalender og henvist til lokale og spesielle kalendere. I dag er levningene av byens protovescovo e patrono i det østlige sidekapellet som er viet til ham i den mektige katedralen i Pavia, Cappella San Siro, et verk av Bramante (1444-1514). Der hviler Syrus’ påkledde skjelett i et glasskrin, og der har de vært siden 800-tallet. Sammen med de hellige Theodor og Augustin er han skytshelgen for Pavia.

I Italia har mange kirker og institusjoner hans navn, for eksempel heter Milanos berømte fotballstadion San Siro. I kunsten avbildes han som biskop på sin trone mellom to diakoner, noen ganger med Juventius, gjerne med hånden utstrakt til velsignelse.

Kilder: Benedictines, Bunson, Engelhart, Schauber/Schindler, KIR, Patron Saints SQPN, Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, it.wikipedia.org, zeno.org, enrosadira.it, mirabileydio.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden Opprettet: 22. april 2004