Den hellige Stefan I av Ungarn (~969-1038)

Ungarns nasjonalhelgen

Den hellige Stefan (Ung: István) het opprinnelig grev Vajk og ble født ca år 969 i Esztergom i Ungarn som sønn av den hedenske Arpadfyrsten hertug Géza og en kristen mor. Men han fikk en kristen oppdragelse og ble døpt sammen med faren ca 985, etter at hertugen oppmuntret av den hellige Adalbert av Praha og delvis etter innflytelse av Otto III hadde innsett den politiske nødvendigheten av å anta kristendommen. Madjarene hadde slått seg ned i Ungarn på slutten av 800-tallet og ble nå kristne i navnet, i det minste de høyeste lagene i folket. Ved dåpen tok grev Vajk navnet Stefan. En tradisjon sier at dåpen ble foretatt av en prestemisjonær fra Passau, som var sendt av biskop Pilgrim, og at Adalbert fermet Stefan, mens en annen tradisjon sier at Adalbert foretok både dåp og ferming i Köln,. Han giftet seg i 995 med den salige Gisela, bayersk prinsesse og søster av den hellige keiser Henrik II, som faren hadde skaffet ham, og ble i 997 ny hertug etter farens død. Gisela hadde i sitt følge mange edle menn og prester, og gjennom dette ekteskapet ble den unge fyrsten løst fra innflytelsen fra øst og vendte seg mot det kristne vesten.

Stefan ble snart involvert i kriger med rivaliserende stammeledere og andre. Da hadde brakt orden i sitt land og konsolidert sin stilling, sendte han den hellige Astrik, som han utså til den første ungarske erkebiskop, til Roma for å få pave Sylvester IIs godkjennelse av organiseringen av Kirken i landet, og samtidig be paven gi ham tittelen konge. Senere mottok han kongekronen av pave Sylvester II som tegn på at han nå styrte et kristent land og sammen med kronen kom pavens godkjennelse av Stefans grunnleggelser og bispevalg. Den samme legaten som kom med kronen fra Roma kronet Stefan juledag år 1000 i Esztergom som den første konge av Ungarn. Derfor het de ungarske kongene «apostolisk majestet». Det såkalte «apostoliske privilegium», at kongen på grunn av sine rike fortjenester i utbredelsen av kristendommen i landet fikk et dobbelt prosesjonskors fra paven som han kunne la bære foran seg som en erkebiskop, mistenkes å være et falskneri fra 1576.

Deler av den opprinnelige kronen er bevart i Stefanskronen, som den dag i dag er Ungarns nasjonalsymbol. Under ulike invasjoner og krisesituasjoner har den vært gravd ned flere ganger, og har dermed fått sitt karakteristiske skjeve kors. Under Den andre verdenskrig forsvant den, men det viste seg at den var blitt tatt med til USA av en amerikansk soldat. Først i 1978 ble den ført tilbake til Ungarn under store æresbevisninger.

Ved å innføre begrenset føydalisme, ved å beholde kontrollen over folket som helhet ved å redusere adelsmennenes makt, ved å avskaffe stammedeling og ved å organisere oppdeling av landet i «fylker» ledet av guvernører utnevnt av ham, omformet Stefan ungarerne til ett kongerike. Mye av hans organisering er bevart til inntil nylig. Han arbeidet energisk for å omvende sitt folk til kristendommen, og for å klare det brukte han statens ressurser til strengt å straffe overtroiske skikker som stammet fra hedendommen, blasfemi og utroskap ble forbrytelser som tyveri og mord, han både kommanderte alle til å gifte seg (unntatt Kirkens menn) og forbød ekteskap mellom kristne og hedninger. Hans behandling av gjenstridige hedninger var preget av den råskap som hersket i tiden og området, og til tider var det en levende motstand blant hedningene i forbund med Stefans politiske rivaler. Til støtte for kirkene og deres hyrder og for å sørge for de fattige i landet, innførte han betaling av tiender. Hver tiende by måtte bygge en kirke og underholde en prest; kongen selv utstyrte kirkene.

Stefan opprettet bispedømmer gradvis etter hvert som ungarske prester ble tilgjengelige, og Veszprém er det første vi hører om, men innen et par år hadde han grunnlagt primatsetet Esztergom. I alt grunnla han to erkebispedømmer og åtte bispedømmer, og løsrev dermed landet fra de bayerske bispedømmene. Han grunnla også klostre, blant dem det viktigste, Pannonhalma. Han utnevnte Astrik som kirkelig leder i landet og evangeliserte landet ved hjelp av benediktinere fra Cluny i Frankrike. Han fikk også hjelp av andre utenlandske gudsmenn, som den hellige Gerhard Sagredo (Gellért) av Csanád. I Szekésfehérvár, som tyskerne kaller Stuhlweißenburg, nordøst for Balatonsjøen, bygde han en basilika til Guds Mors ære, hvor de ungarske kongene senere både ble kronet og gravlagt, og denne byen gjorde han til sitt hovedsete. Han fullførte også grunnleggelsen av det store St. Martinsklosteret som var påbegynt av hans far.

Stefan har en æret plass i Ungarns historie, og etter hans personlige egenskaper å dømme, synes det å være bedre grunn til at han blir æret som helgen enn visse andre kongelige og nasjonale helter. Blant hans mer tiltrekkende sider var hans omgjengelighet og hans rettferdige behandling av fattige og undertrykte. Han pleide også å dele ut almisser, ofte i forkledning, noe som var en stor sikkerhetsrisiko og som en gang nesten fikk fatale konsekvenser.

Hans siste år var forbitret av dårlig helbred og skandaløse stridigheter blant hans slektninger om å etterfølge ham som konge. Stefan hadde gjort seg stor umake for å utdanne sin eneste sønn, den salige Emeric (Imre) som etterfølger, men han døde tidlig, drept ved et ulykkestilfelle under en jakt i 1031. Stefan døde på Marias Himmelfartsdag, den 15. august 1038. Han ble gravlagt ved siden av sønnen i basilikaen han selv hadde bygd i Szekésfehérvár. Deler av hans arbeid ble gjort om av hans etterfølgere, men han har alltid vært betraktet både som en nasjonal helt og den viktigste av Ungarns mange kristne konger.

Det ble hevdet mirakler ved hans grav. I 1083 kanoniserte pave Gregor VII Stefan og Emeric, og deres relikvier ble høytidelig skrinlagt i Vår Frue kirke i Buda. I 1525 ble Stefans grav åpnet, fordi man fryktet en tyrkisk erobring. Det viste seg at hans høyre hånd på mirakuløst vis var bevart intakt. Fra 1873 holdt Ungarns primas en årlig prosesjon med relikvien i gatene omkring St. Stefans-basilikaen i Pest. Den ble forbudt under stalinismen i 1947, men gjenopptatt i 1989 med deltagelse av 100.000 mennesker - en nasjonal manifestasjon med bønn for Ungarn og for menneskerettighetene, uansett nasjonalitet eller religion.

Fra 1687 ble St. Stefans fest utvidet til hele Kirken og feiret den 2. september til minne om seieren over tyrkerne ved Budapest. Etter Det annet Vatikankonsil feires han den 16. august, ettersom 15. august er opptatt av Marias Opptakelse. I Ungarn feires han den 20. august, som var begravelsesdagen eller translasjonsfesten. Selv det kommunistiske styret turde ikke å fjerne denne nasjonale høytidsdagen, så de gjorde den til landets nasjonaldag i 1948 under navnet «forfatningsdag».

I kunsten blir Stefan vanligvis fremstilt som konge med krone og septer, han holder vanligvis et sverd med et korsbanner, gjerne sammen med sønnen Emeric. Andre attributter er dobbeltkorset han fikk av pave Sylvester II. Hans navn står i Martyrologium Romanum.