Den hellige Stefan av Makhra (d. 1406)

Minnedag: 14. juli

Den hellige Stefan (ru: Стефан) ble født en gang på 1300-tallet i Kiev i Russland (nå Kyjiv, hovedstaden i Ukraina). Han trådte inn i Huleklosteret i Kiev, hvor han tilbrakte flere år i lydighet og bønn. Men på 1300-tallet ble Kiev erobret av litauerne, og deres undertrykkelse tvang Stefan til å reise til Moskva, hvor han ble nådig mottatt av storfyrst Ivan II (1353-59), som tillot ham så slå seg ned i Makhra i Vologda, ikke langt fra Gorodisjtsje, tretti kilometer fra den nåværende byen Sergijev Posad, hvor den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92) hadde sitt kloster Den hellige Treenighet (Troitsa Lavra, senere kalt Troitse-Sergijeva Lavra) på høyden Makovets.

Etter å ha bygd seg en celle, tilbrakte Stefan tiden i asketisk arbeid, og fordi han satte stillheten svært høyt, aksepterte han ikke dem som ønsket å slutte seg til ham. Men til slutt ga han etter for anmodningene, og i 1358 grunnla han et kloster i Makhra, som ble kalt Makhrisjtsj. Der ble han etablert som hegumen (abbed). Sergius kom ofte for å besøke ham der.

Nær klosteret bodde brødrene Jurkov, som fryktet at det landet de hersket over, kunne bli gitt til klosteret, så de truet med å drepe den hellige asketen. Munkens formaninger hjalp ikke, og ettersom Stefan var en fredens mann, valgte han å flytte til et annet sted. Seksti verst nord for Vologda, ved elven Avnezja, grunnla han sammen med sin disippel, den hellige Gregor av Avnezj, et kloster viet til Den hellige Treenighet. Verst er en foreldet russisk lengdeenhet som er definert som 500 sazhen lang, det vil si at en verst er 3500 fot (1066,8 meter). Den hellige Demetrius Ivanovitsj Donskoj (ru: Dmitrij) (1350-89), som var storfyrste av Moskva fra 1359 og storhertug av Vladimir fra 1363, sendte bøker og andre liturgiske gjenstander til villmarken i Avnezj, men Stefan sendte dem videre til klosteret i Makhra. Storfyrsten kalte Stefan tilbake til sitt gamle kloster i Makhra, og etter å ha vendt tilbake dit, ordnet Stefan livet der i henhold til en cenobittisk regel.

Da Sergius av Radonezj etter en strid i sitt kloster i 1358 ydmykt flyttet derfra for å finne et sted for sin askese, mottok Stefan ham og ga ham sin egen disippel Simon, som kjente det omliggende området ganske godt. Sergius slo seg ned sammen med Simon på en øy i elven Kirzjatsj, hvor han grunnla et nytt kloster til ære for Guds Mors bebudelse, rundt 48 kilometer øst for sitt Treenighetskloster. Rundt klosteret vokste byen Kirzjatsj frem. Imidlertid var det snart mange munker som fulgte etter Sergius, og det opprinnelige klosteret opplevde en nedgangstid. Den hellige metropolitt Alexius av Moskva (1354-78) fryktet at klosteret skulle gå under, og i 1362 sendte han et brev til Sergius og ba ham vende tilbake til sitt gamle kloster. Sergius adlød straks sin metropolitt, utnevnte sin disippel Romanus til ny abbed for det nye klosteret i Kirzjatsj og vendte tilbake til Treenighetsklosteret. Der ble han mottatt med stor glede.

Stefan var streng mot seg selv og overbærende mot andre. Han arbeidet hardest av alle for klosteret, nidkjært veiledet han sine medbrødre på frelsens vei med vennlig og lavmælt tale, og han bar svært gamle og grove klær. Han levde til ekstremt høy alder og døde den 14. juli 1406. Under arbeidet med byggingen av en ny steinkirke for Den Hellige Treenighet i 1550 ble hans intakte relikvier avdekket. De ble forherliget gjennom velsignelser og hjelp i diverse sykdommer og ulykker for alle som påkalte den helliges navn. Hans minnedag er dødsdagen 14. juli.

av Webmaster publisert 26.01.2010, sist endret 27.04.2019 - 01:11