Den hellige pave Sylverius ( - 537)

Minnedag: 20. juni

Den hellige Sylverius ble født i Frosinone i Campania og var sønn av pave Hormisdas.

Da nyheten om pave Agapetus Is død i Konstantinopel den 22. april 536 nådde Roma, tvang Theodahad, den siste østgotiske kongen av Italia (534-36) geistligheten til å velge Sylverius til pave. Dette var hittil uhørt, da han på det tidspunkt bare var subdiakon. En kilde antyder at Theodahad hadde blitt bestukket. Det som synes sikkert, er at kongen nå ønsket en pro-gotisk pave som han kunne stole på, etter at Agapetus hadde mislyktes i å få keiser Justinian I (527-65) bort fra planene om å erobre Italia.

Straks Sylverius var blitt konsekrert, sluttet det romerske presteskapet, som hadde vært fiendtlig innstilt til hans utnevnelse, opp om den nye paven av hensyn til Kirkens enhet.

Den nye paven var nå fanget i et fatalt nett av intriger. I Konstantinopel hadde Agapetus til keiserinne Theodoras store vrede sørget for å få avsatt den monofysittiske patriarken Anthimos. Etter Agapetus' død gjorde keiserinnen, som selv var monofysitt, en avtale med den romerske diakonen Vigilius, som var Den hellige Stols apokrisiar (pavestolens diplomatiske utsending, tilsvarer ambassadør eller nuntius), at hun skulle få ham utnevnt til pave hvis han sørget for å rehabilitere Anthimos.

Vigilius skyndte seg til Roma, men bare for å finne at pave Sylverius allerede var installert.

Justinians store general Belisar hadde i 533 inntatt Kartago. Han slo vandalene fullstendig og tvang kongen til å abdisere. Vandalfolkets rike skatter ble keiserens bytte og Belisar grunnla et keiserlig protektorat i Afrika. Våren 536 krysset han Middelhavet og angrep Italia, og etter en triumferende marsj gjennom Sicilia marsjerte han mot Roma. Sylverius, som så at motstand var nytteløst, tilrådde overgivelse, og den 10. desember 536 dro den østromerske hæren gjennom Porta Asinaria for å innta Roma i triumf.

Men østgoterne var ennå ikke slått. De avsatte den udugelige Theodahad og gjorde den tapre Vitiges til sin nye konge. Han kom stormende sørover til Roma med en stor hær og beleiret byen. Men etter et helt års beleiring med 70 stormforsøk og trefninger ga Vitiges opp. Ikke før 540 skulle Belisar kunne innta Ravenna og føre goterkongen Vitiges i fangenskap til Konstantinopel.

Imens mottok Belisar ordre fra keiserinne Theodora om å presse pave Sylverius til å la den avsatte Anthimos vende tilbake som patriark av Konstantinopel. Belisar stevnet Sylverius til sitt hovedkvarter i Pincio-palasset og krevde at paven skulle lystre Theodora ved å gjeninnsette Anthimos og gi etter i monofysitt-spørsmålet. Sylverius nektet.

Igjen ble Sylverius innkalt til Pincio-palasset. Ved hjelp av forfalskede brev ble han beskyldt for forrædersk konspirasjon med hensikt å åpne portene for goterne, som beleiret Roma. I virkeligheten hadde han gått sammen med senatet for å overtale Romas innbyggere til å overgi byen til den keiserlige hær uten kamp, i håp om å unngå blodbad. Men paven var dømt til å bli mistenkt for å være pro-gotisk, og påvirket av sin kone Antonia fikk Belisar ham arrestert i mars 537 og stilt for krigsrett. Her ble han fratatt palliet, degradert til munk og den 11. mars 537 forvist. En subdiakon annonserte for presteskapet at Sylverius ikke lenger var pave.

Sylverius ble deportert til Patara, en havn i Lykia (Sørvest-Anatolia). Den lokale biskopen dro imidlertid til Konstantinopel for på pavens vegne å protestere til Justinian. Biskopen erklærte at det var mange konger i verden, men bare én pave, og Sylverius hadde blitt urettmessig forvist.

Justinian ga ordre om at Sylverius skulle sendes tilbake til Roma og gis en rettferdig rettssak. Hvis han ble funnet skyldig, skulle han få et annet sete; hvis han var uskyldig, skulle han gjeninnsettes som pave.

I Roma hadde Belisar i mellomtiden kalt sammen presteskapet og gitt dem ordre om å velge ny pave. Theodora hadde sitt redskap klart, den ærgjerrige diakonen Vigilius, den samme Vigilius som Bonifatius II hadde utpekt til sin etterfølger. Den 29. mars var han blitt valgt til ny pave.

Den nye paven ville ikke finne seg i at Sylverius skulle få en ny sjanse. Da den gamle paven kom tilbake til Roma, avtalte Vigilius at Belisar skulle utlevere Sylverius til ham, og han ble sendt med to vakter til øya Palmarola i Gaeta-gulfen. Her ser hans abdikasjon til å ha blitt tvunget frem den 11. november 537.

Kort etter, antakelig den 2. desember, døde han som offer for sulten og strabasene. Han ble gravlagt på øya.

Hans grav ble snart et senter for helbredelser og mirakler, og fra 1000-tallet ble han æret som martyr for den ortodokse tro. Hans minnedag 20. juni sto i den romerske kalenderen til 1969.

av Webmaster publisert 13.02.1998, sist endret 28.11.2015 - 02:54