Den hellige Timon av Korint (1. årh)

Den hellige Timon var en av De syv hellige diakoner i Apg 6,1-7. I den første kristne menigheten i Jerusalem var det oppstått en tvist mellom de greske jødene, som hadde kommet til Jerusalem fra de andre regionene av det romerske imperiet, og de innfødte hebreere, hvor grekerne klaget over at deres enker ble forbigått ved matutdelingen. Da ble «Syv mann, folk med godt rykte, åndsfylte og forstandige» valgt av menigheten for å stå for «tjenesten ved bordene», det vil si den sosiale omsorgen for familiene til de hellenistiske jødene. Dermed kunne apostlene utføre sin egentlige oppgave, «bønnen og forkynnelsen av Ordet».

De syv var: De hellige Stefan, Filip av Hierapolis, Prokhoros, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolas av Antiokia. Disse syv hellenistiske diakonene var ikke diakoner i den forstand som det senere kirkelige embetet, men «tjenere» i følge den opprinnelige betydningen av det greske ordet diakonos. Nikolas av Antiokia falt senere fra troen og regnes ikke blant de hellige.

Timon skal ha forkynt i Syria (Aleppo), på Kypros og i Hellas (Korint), og i følge tradisjonen led han martyrdøden ved å bli korsfestet i Korint, men tradisjonene om hans liv er forvirrende, siden de forskjellige fortellingene ikke stemmer overens. Hans minnedag er 19. april, mens han i øst feires den 28. juli sammen med Prokhoros, Nikanor og Parmenas. I kunsten fremstilles han på korset, mens det i bakgrunnen som oftest er et hedensk tempel, som henviser til hans misjonsaktivitet.

Han står som nr. 14 på biskop Dorotheus av Tyrus liste over «Jesu Sytti disipler» i henhold til Den ortodokse kirkes tradisjon.