Den hellige Theodota av Nikea og tre sønner (d. 304?)

Minnedag: 2. september

De hellige Evodius, Hermogenes og Callistus

Den hellige Theodota (gr: Θεοντόρα) ble født en gang mot slutten av 200-tallet i Kappadokia i det nåværende Tyrkia. Hun var en adelskvinne som var blitt enke og oppdro sine tre sønner Evodius (Euodius, Evedius), Hermogenes og Callistus i gudsfrykt. Hun stammet opprinnelig fra Kappadokia.

På grunn av hennes formue og adelige herkomst ville stattholderen Lucatius gifte seg med henne, men hun avslo hans frieri. Dermed anga han henne som kristen til prefekten Nicetius, og hun led martyrdøden i Nikea i Bithynia (i dag Iznik i Tyrkia) i 304 (?) i kristenforfølgelsene under keiser Diokletian (284-305; d. 311).

Etter at hun var blitt utsatt for voldsomme slag, skulle hun bli skjendet med makt. Men Guds engel slo den lidderlige mannen som ville legge hånd på henne, så heftig i ansiktet at han blødde og avsto fra sitt forehavende. Da ble hun straks brent. Samtidig ble hennes tre sønner kastet i en ovn og omkom i flammene.

Denne Theodota opptrer i den hellige Anastasia av Sirmiums lidelseshistorie. Der heter det at hun var en trofast hjelper for Anastasia. Begge ble arrestert da det ble kjent at de var kristne. Men de ble sluppet fri igjen og viet seg igjen til å ta seg av fengslede kristne. Men det gikk ikke lang tid før Theodota og hennes tre sønner aksepterte martyriet. Hennes eldste sønn, Evodius (Evodus), sto modig for dommeren og sa at kristne ikke frykter tortur, men frykter heller å bli forlatt av Gud, og han mottok mishandlingen uten protester. Etter langvarig tortur ble de alle fire kastet i en rødglødende ovn.

Anastasia ble også tatt på nytt og dømt til døden ved å sulte i hjel. Hun ble værende i fengselet uten mat i seksti dager. Theodota viste seg for martyren hver natt og ga henne mot. Fangene ble satt om bord på et skip som gikk ut på åpen sjø. Soldatene boret hull i båten og kom seg over i en galei. Theodota viste seg for fangene og styrte skipet i land. Da de nådde tørt land, trodde 120 menn på Kristus og ble døpt av Anastasia og Eutychian. Alle ble tatt igjen og mottok sine martyrkroner. Anastasia ble strukket ut mellom tre søyler og brent levende.

Deres akter er ikke troverdige. Theodota og hennes sønner ble minnet i det førkonsiliære Martyrologium Romanum den 2. august, men det er verdt å merke seg at datoen 2. august, som ble nevnt allerede i Martyrologium Hieronymianum, var en feil for 2. september, noe som bekreftes av syrisk martyrologium. I Østkirken minnes de den 17. september, men 29. juli nevnes også. Noen kilder plasserer deres martyrium under keiser Alexander Severus (222-35). I den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) ble deres minnedag flyttet til 2. september:

Nicǽæ item in Bithýnia, pássio sanctæ Theódotæ cum fíliis Evódio, Hermógene et Callísto.

I Nikea også i Bithynia, martyriet til den hellige Theodota med sønnene Evodius, Hermogenes og Callistus.

Evodius, Hermogenes og Callistus står oppført tre ganger i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum, men bare én gang i Nikea. De to andre notisene plasseres deres martyrium i Siracusa på Sicilia, og begge ganger oppgis det siste navnet til Callista, ikke Callistus, noe som antyder en søster og ikke en tredje bror. Men i det greske manuskriptet Contagaris fra klosteret St Filip i Fragalà, som siteres av bollandistene, ser det ut til å være ganske klart en jente.

Det finnes ingen passio (lidelseshistorie) for martyrene fra Siracusa, og det er mulig at de døde i Nikea. Deres minnedag er 25. april. I de greske menologiene finner vi dem feiret den 1. og noen ganger den 2. september.

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, oca.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 11. november 1998

av Webmaster publisert 11.11.1998, sist endret 28.11.2015 - 02:54