De hellige Theodora og Didymus av Alexandria (d. 304)

De hellige Theodora og Didymus skal ha levd rundt år 300 i Alexandria. Deres legende er basert på deres acta fra 300-tallet samt den hellige Ambrosius av Milano (ca 339-397) i De Virginibus eller Libri III de virginibus ad Marcellinam. Historien er trolig i det minste delvis oppdiktet, selv om noen finner deres akter troverdige.

Historien forteller at Theodora var en vakker jente i Alexandria. På grunn av befolkningsnedgangen i Roma utstedte keiserne Diokletian (284-305) og hans medkeiser Maximian Herkules (286-305) et edikt som sa at det var de romerske kvinnenes plikt å føde barn, og jomfruelighet ble kriminalisert. Prefekten i Alexandria, (Eustratius) Proculus, fikk greie på Theodoras kyskhetsløfte og tilkalte henne. Hun påpekte at hun kom fra en fornem romersk familie og var vakker, så derfor kunne hun selv velge og vrake blant ektemenn. Hun fortalte ham om sitt kyskhetsløfte for Kristus. Prefekten minnet henne om at straffen for en slik handling var å bli satt i et bordell. Hun sverget da at hvis hennes jomfrudom ble tatt, ville det ikke være etter hennes eget valg.

Da hun nektet å ofre til de hedenske gudene, ble hun virkelig dømt til bordellet. Den første kunden som var klar til å forlyste seg med henne, var den hedenske offiseren Didymus, men hun klarte å omvende ham (en annen versjon sier at Didymus var kristen og hadde kommet med den hensikt å befri henne). Han reddet henne ut fra bordellet ved å bytte klær med henne, og hun kom seg ut, forkledd i hans uniform.

Da neste kunde kom for å deflorere jomfruen, avslørte Didymus seg og sa at han var en salig mann, for han hadde fått en sjanse til å redde en uskyldig kvinne og å dø for sin tro. Didymus ble tatt til fange og brakt til Proculus, hvor han ble dømt til døden. Ambrosius sier at Theodora ikke kunne tillate sin redningsmann å dø alene og at hun sluttet seg til Didymus for Proculus.

De ble henrettet i Alexandria i 304, han ble halshogd og hun ble brent levende (Ambrosius sier at begge ble halshogd). I den tidligste versjonen av legenden er det bare Didymus som blir drept og hans lik ble brent. Andre kilder nevner sammen med Didymus de hellige martyrene Quintus, Pankratius og Successus.

Deres minnedag i den katolske kirke og hos armenerne er 28. april, mens de ortodokse minnes dem den 27. mai. I tillegg har Didymus en minnedag den 5. april. Deres navn sto i den førkonsiliære utgaven av Martyrologium Romanum under 28. april:

Alexandríæ passio sanctæ Theodóræ, Virginis et Martyris. Hæc, idólis sacrificáre contemnens, in lupanar est tradita, sed repente quidam ex fratribus, nomine Didymus, miro Dei favore, commutatis vestibus, illam eripuit; qui postea, in persecutione Diocletiani, sub Eustrátio Præside, simul cum eadem Virgine percussus, simul coronatus est.

I Alexandria, lidelseshistorien til den hellige Theodora, jomfru og martyr. Da hun avviste å ofre til avgudene, ble hun satt i et bordell, men samtidig kom en av brødrene ved navn Didymus, beundringsverdig for Gud, og byttet klær med henne, og hun slapp unna. Senere, i forfølgelsen under Diokletian, under guvernør Eustratius, ble han halshogd sammen med den samme jomfruen, og de mottok samtidig martyrkronen.

De nevnes ikke i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004). Den franske forfatteren Pierre Corneille (1606-84) skrev i 1645 tragedien Theodora, hvor han la handlingen til Antiokia. Stykket ble en fiasko. Georg Friedrich Händel (1685-1759) komponerte i 1749 sitt oratorium Theodora (HWV 68). Dette stykket ble også en fiasko. Historien om Theodora og Didymus er nesten identisk med den om de hellige Alexander og Antonina av Konstantinopel (d. 313).

Kilder: Attwater/Cumming, Benedictines, Delaney, Bunson, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, Heiligenlexikon, en.wikipedia.org, de.wikipedia.org, oca.org, Butler 1866, zeno.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. august 2017