Den hellige Therapon av Belozersk (1337-1426)

Den hellige Therapon (Therapontes; ru: Ferapont; Ферапонт) ble født som Teodor (ru: Fjodor; Фëдор) i 1337 i Volokolamsk i Moskva oblast i Russland. Han kom fra adelsfamilien Poskotsjin, og helt fra barndommen ble han oppdratt i tro og fromhet. Ifølge hans biograf var han ikke boklig anlagt, men hadde en sunn fornuft og et godt hjerte. I en alder av førti år mottok han uten noen prøveperiode tonsuren som munk av hegumenen (abbeden) i klosteret Simonov i Moskva, den hellige Theodor, som var nevø av den hellige Sergius av Radonezj (ca 1314-92).

Som munk i klosteret Simonov ble Therapon nært forbundet med den hellige Kyrillos av Belozersk (1337-1427), og sammen gjennomgikk de sitt asketiske strev med bønn og faste. De var under åndelig veiledning av Sergius, som besøkte klosteret for å instruere brødrene.

En gang dro Therapon nordover i et monastisk ærend til Novgorod oblast i Nord-Russland og bredden av innsjøen Beloe ozero (Den hvite sjøen) (ikke Kvitsjøen (Beloe more). Asketen ble tiltrukket av det barske nordlige landet, og han bestemte seg for å slå seg ned der og leve et strengt asketisk liv. Samtidig hadde Guds Mor vist seg for Kyrillos og bedt ham om å dra nordover, og begge munkene fikk hegumenens velsignelse til å dra til Beloozero (fra 1777 Belozersk) nær Den hvite sjøen. Ved innsjøen Siverskoje, ikke langt fra dagens by Vologda, satte de opp et kors og gravde seg en celle i jorden.

En stund levde de to asketene sammen, men etter en stund flyttet Therapon etter gjensidig overenskomst ut og dro av gårde for å slå seg ned et annet sted femten verst unna, mellom innsjøene Borodava og Pava. Verst er en foreldet russisk lengdeenhet som er definert som 500 sazhen lang, det vil si at en verst er 3500 fot (1066,8 meter).

Etter å ha ryddet seg et lite område for hage og bygd en celle i den dype skogen nær en elv, fortsatte Therapon sitt asketiske liv som eremitt i taushet. Først gjennomgikk han mange forsakelser og prøvelser i sin avsondrethet. Mer enn en gang ble han angrepet av røvere, som prøvde å jage ham bort og til og med drepe ham. Men med tiden begynte det å samle seg munker rundt ham, og villmarken ble gradvis forvandlet til et kloster, som senere fikk navnet Ferapontov eller Theraponov etter ham.

I 1398 bygde Therapon en trekirke til ære for Guds Mors fødsel, og dette regnes som grunnleggelsesåret for klosteret, som gradvis ble organisert. Munkene arbeidet sammen med sin mester og bygde celler, kopierte bøker og utsmykket kirken. På slutten av 1400-tallet ble trekirken erstattet av en steinkatedral for Guds Mors fødsel. Den ble malt i årene 1500-01 av den berømte russiske ikonografen Dionysius og hans sønner Vladimir og Theodosios. Freskene er viet til Guds Mors pris og er bevart til denne dag.

En cenobittisk monastisk regel ble innført i klosteret og strengt observert av munkene. Av ydmykhet avviste Therapon å lede klosteret, og i stedet betrodde han embetet som hegumen (abbed) til en av sine disipler. Den hellige asketen, som var benådet med rådgivende gaver, vendte seg til sin venn Kyrillos for åndelig veiledning som før. Nyheter om hans asketiske dåder spredte seg langt utenfor området.

På begynnelsen av 1400-tallet var landet hvor Kyrillos og Therapon bygde sine klostre, en del av området til fyrst Andreas av Mozjajsk (1382-1432), sønn av den hellige Demetrius Ivanovitsj Donskoj (ru: Dmitrij) (1350-89), som var storfyrste av Moskva fra 1359 og storhertug av Vladimir fra 1363. Fyrst Andreas hadde hørt om Therapons høye nivå av åndelig liv, så i år 1408 ba han ham om å etablere et kloster i byen Mozjajsk.

Det var vanskelig for Therapon å forlate sitt eget kloster, hvor han hadde arbeidet i mer enn ti år. Men i Mozjajsk ble han møtt med stor heder. Snart grunnla Therapon sitt andre kloster i området Luzjetsk, ikke langt fra Mozjajsk. Det lå på en høyde på høyre bredd av elven Moskva. Klosterets hovedkirke var viet til Guds Mors fødsel til minne om hans første kloster ved Den hvite sjøen. Fyrst Andreas satte Therapon høyt på grunn av hans sanne ydmykhet, og han ga sjenerøs støtte til byggingen og etableringen av klosteret. Med velsignelse fra den hellige metropolitt Fotios av Moskva skulle klosteret ledes av en arkimandritt, og Therapon ble derfor opphøyet til rang av arkimandritt.

Therapon ledet sitt nye kloster i atten år (1408-26). Han døde i høy alder, nesten nitti år gammel, den 27. mai 1426. Han ble gravlagt ved nordveggen til katedralen for Guds Mors fødsel. Over hans grav ble det bygd en kirke til ære for den hellige Johannes Klimakos (ca 569-ca 649), og denne kirken ble i 1730 gitt Therapons navn. Klosteret har i dag navnet St. Ferapont (Ferapontov Luzjetskij Mozjajskij).

Kulten for Therapon begynte like etter hans død. I 1514 ble hans fullstendig bevarte legeme gjenfunnet, og det skjedde utallige mirakler ved dem. Etter konsilet i Moskva i 1547 fant helligkåringen av Therapon sted etter at hegumenen i klosteret St. Ferapont brakte en biografi om ham til den hellige metropolitt Makarios av Moskva og Hele Russland (1542-63). Han æres som en av de mange disiplene av Sergius av Radonezj. Hans minnedag er dødsdagen 27. mai, men han har også en translasjonsfest den 27. desember for avdekkingen av hans relikvier i 1514.