8. Med Pauline som priorinne

I februar 1893 avsluttet Moder Marie de Gonzague sin periode som priorinne. Hun hadde styrt i flere perioder, men måtte nå i følge ordensreglene la en annen nonne overta. Thérèse hadde ikke stemmerett i klosteret da det alt var to Martinsøstre som hadde det.

Det var Thérèses søster Agnes av Jesus som ble valgt til priorinne. Dette ble begynnelsen på en ny tid for Thérèse og kommuniteten. Men Thérèse ble mer reservert ovenfor søsteren mens hun var priorinne, for hun ville ikke komme foran de andre nonnene fordi priorinnen var hennes søster.

Hvordan en skulle forholde seg til Moder Marie de Gonzague var et delikat spørsmål. Hun ble utnevnt til novisemesterinne, men ble overtalt til å godta Thérèse som sin medhjelperske. I realiteten ble Thérèse novisemesterinne, for Moder Marie de Gonzague hadde som regel "viktigere"oppgaver. Thérèse kom til å beholde oppgaven som novisenes veileder inntil sin død, og det er takket være hennes innflytelse over novisene at hennes åndelige vei er så godt overlevert til oss.

I løpet av februar skrev Thérèse et dikt, det var det første i rekken av mange. Hennes dikt handlet gjerne om en av nonnene og spilte over et tema fra bibelen. Etter hvert ble hun klosterets uoppnevnte poet som skrev dikt til store anledninger som løfteavleggelser, jubileer, fødselsdager og lignende.

I januar 1894 skrev Thérèse et skuespill til ære for Jeanne d'Arc, en kvinne som opptok henne, og som hun var sterkt inspirert av. Skuespillet ble oppført i kommuniteten og Thérèse spilte hovedrollen. Samtidig skrev hun et dikt til Moder Marie de Gonzagues 60 årsdag i februar. Litt lengre ut på våren begynte hun å merke smerter i halsen, de første symptomer på tuberkulose. I løpet av sommeren ankom en ung novise fra Paris Lisieux, Marie av Treenigheten. På grunn av luften i Paris kunne hun ikke bo der lenger og ble overført til Lisieux hvor klimaet ble regnet som bedre. Hun ble en av Thérèses noviser.

Hver dag forklarte Thérèse novisene et ledd av ordensregelen. Spesielt Sr. Marie av Treenigheten fikk mye veiledning. Oppgaven å rettlede denne følsomme novisen var ikke enkel. Men Thérèse la all sin kraft i den og "vant". Det var Sr. Marie av Treenigheten som ble sterkest preget av Thérèse og var den av novisene som kom nærmest inn på henne. Marie av Treenigheten ga også et av de viktigste vitnemålene i saligkåringsprossesen.