Den hellige Theodor av Rostov-Suzdal (d. 1024)

Den hellige Theodor (ru: Fjodor; Фëдор) ble født en gang på 900-tallet i Hellas. Han ble i 991 konsekrert til den første biskopen av Rostov Velikij («store Rostov») i det nåværende Jaroslavl oblast nordøst for Moskva, som ikke må blandes sammen med byen Rostov ved Don, som ble grunnlagt på 1700-tallet. På den tiden var innbyggerne i Rostov fortsatt hedenske, og Theodor arbeidet hardt med å opplyse dem i den kristne tro. De brutale og ville hedningene slynget mange fornærmelser mot ham, og til slutt ble han drevet ut av sin bispeby. Han slo seg da ned i Suzdal (ru: Суздаль), en by ved elven Kamenka i det nåværende Vladimir oblast, som da ikke var den landsbyen den er i dag.

Fyrstedømmet Vladimir-Suzdal omfattet et enormt territorium nordøst i Kievriket, og på 1000-tallet var den lokale hovedstaden Rostov, og de viktigste byene var Suzdal, Jaroslavl og Belozersk. Da Vladimir Monomakh sikret sine rettigheter til fyrstedømmet i 1093, flyttet han hovedstaden fra Rostov til Suzdal. Femten år senere grunnla han byen Vladimir tre mil sør for Suzdal. Hans sønn Jurij Dolgorukij flyttet fyrstesetet til Vladimir i 1157. Fyrstedømmet etterfulgte Kievriket som den mektigste østslaviske staten på slutten av 1100-tallet, og det varte til slutten av 1300-tallet. Vladimir-Suzdal blir tradisjonelt oppfattet som vuggen til russisk språk og nasjonalitet, og utviklet seg gradvis til å bli storfyrstedømmet Moskva.

I Suzdal opplyste Theodor mange i den sanne tro. I 1010 sørget den hellige storfyrst Vladimir av Kiev (ca 956-1015) for at biskop Theodor ble gjenetablert i Rostov, men han ble drevet ut igjen for andre gang. Han døde i Suzdal i 1024 og hans relikvier hviler åpent i katedralen Guds Mors fødsel i Suzdal. Hans minnedag er 8. juni.