Den salige Tiburtius Arnáiz Muñoz (1865-1926)

Den salige Tiburtius Arnáiz Muñoz (sp: Tiburcio) ble født den 11. august 1865 i Calle de Panaderos nr. 23 i Valladolid i provinsen av samme navn i regionen Castilla y León i Spania. Han var sønn av Ezequiel Arnáiz og hans hustru, og han hadde en syv år eldre datter ved navn Gregoria (f. 1858). Faren tjente til livets opphold i sitt beskjedne veververksted. Hans far døde i august 1870, da Tiburtius bare var fem år gammel, og etterlot familien i fattigdom, mens moren ble slet med å forsørge to barn alene. Han begynte på seminaret som svært ung og startet sine prestestudier som internatstudent, men familiens vanskelige økonomiske stilling gjorde at han måtte fortsette studiene som ekstern student, det vil si at han overnattet i hjemmet. For å finansiere sin utdannelse arbeidet han som sakristan for de dominikanske nonnene i deres kloster San Felipe de la Penitencia de las Monjas Dominicas.

Tiburtius ble presteviet den 20. april 1890, og fra 1893 til 1896 var han sogneprest i Villanueva de Duero, en liten landsby nær Valladolid. Han tok en doktorgrad i teologi i Toledo den 19. desember 1896, og deretter ble han overført til det nye sognet Poyales del Hoyo i provinsen Ávila i regionen Castilla y León, ettersom hans overordnede mente at det ville passe bedre for en mann med hans talenter. Hans mor døde i denne byen ikke lenge etter, noe som fikk ham til å vurdere, sammen med søsteren Gregoria, muligheten til å bli en jesuitt, mens hun trådte inn hos dominikanersøstrene ved det klosteret hvor han en gang hadde tjent som sakristan mens han gikk på seminaret.

Den 30. mars 1902 trådte han inn i jesuittordenen (Societas Iesu – SJ) og begynte på novisiatet i Granada i regionen Andalucia i Sør-Spania, som varte i to år frem til 1904. Deretter viet han seg til å holde åndelige øvelser for bispedømmeprester og sognemisjoner. I september 1909 tilbrakte han en kort periode i provinsen og regionen Murcia. Deretter dro han til Loyola, hvor han gjennomførte det jesuittene kaller tertiatet, den tredje og siste delen av prøvetiden før de innlemmes i ordenen. Tertiatet er et kurs som er viet til å dyrke det åndelige liv og studier av konstitusjonene til den hellige Ignatius og andre av ordenens offisielle dokumenter. Han fullførte ikke hele kurset, men ble avbrutt i fastetiden, og som en del av formasjonen tilbrakte han noen uker med forkynnelse og andre prestelige oppgaver på Kanariøyene. Da han var ferdig med dette stadiet, var han i 1911 bestemt for Málaga i regionen Andalucia.

Der viet han seg til å ta seg av de fattige og nødlidende i corralones, områder bebodd av svært fattige mennesker. Han ble snart opptatt av dem som bodde på gårder og på andre landlige steder, selv om han også tilbrakte noe tid i Loyola. Han var i Cádiz i Andalucia fra 1916 til 1917 før han vendte tilbake til Málaga for å fortsette sitt arbeid. Der innledet han de såkalte Doctrinas Rurales sammen med noen legfolk for undervisning i katekismen i landsbyene på landsbygden. Han hadde blitt kjent med Guds tjenerinne María Isabel González del Valle y Sarandeses (1889-1937). Han hadde allerede en gruppe legfolk som forberedte noen av hans misjoner og utførte et godt arbeid i marginale bydeler, men hans apostelhjerte led over å se så mange landsbyer og gårder på markene forlatt. Det var nok å veksle noen ord med Maria Isabel før pateren innså at han her hadde en sjel helt viet til Guds vilje og det som Herren inspirerte henne til.

Sammen grunnla de to i 1922 kongregasjonen Misioneras de las Doctrinas Rurales (MDR). Denne organisasjonen skulle være til hjelp for prestene i deres utrettelige engasjement for de fattiges moralske og kulturelle velvære, med spesiell vekt på dem som bodde i fjerntliggende og landlige områder. P. Arnáiz kjente også biskopen av Málaga (1920-35), den hellige Manuel González García (1877-1940), som priste ham for hans arbeid og oppmuntret ham til å fortsette det i en stor skala.

I juni 1926 ble p. Tiburtius syk mens han prekte novenaen for Jesu hellige hjerte. Han fikk høy feber, og en bil ble tilkalt for å bringe ham hjem til hans bolig, hvor han ble sengeliggende og snart fikk diagnosen lungebetennelse. Han døde av denne sykdommen en måned senere, den 18. juli 1926 i Granada i provinsen av samme navn i regionen Andalucia i Sør-Spania, seksti år gammel. Han ble gravlagt i kirken Corazón de Jesús i Málaga etter at hans jesuittiske medbrødre skaffet spesialtillatelse.

Hans saligkåringsprosess ble åpnet etter at Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet den 5. desember 1989 utstedte det offisielle dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causæ ex parte Sanctæ Sedis), noe som ga ham tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Informativprosessen på bispedømmenivå ble åpnet i bispedømmet Málaga den 18. mars 1990 av biskop Ramón Buxarráis Ventura (f. 1929) av Málaga (1973-91), og ble avsluttet den 23. desember 1995 av biskop Antonio Dorado Soto (1931-2015) av Málaga (1993-2008). Den 23. februar 1996 utstedte Vatikanet dekretet som anerkjente gyldigheten av denne prosessen. Sakens Positio ble oversendt til kongregasjonen i to deler, i 2008 og den 27. april 2010. Historikerne godkjente hans sak den 3. juni 2008 og teologene gjorde det samme noe senere. Den 4. oktober 2016 stadfestet kardinalene og biskopene i kongregasjonen disse vedtakene. Den 10. oktober 2016 ble hans «heroiske dyder» anerkjent av pave Frans og han fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»).

Det mirakelet som krevdes for hans saligkåring, ble undersøkt i bispedømmet Málaga. Det dreide seg om en uforklarlig helbredelse i 1994 av en mann fra Málaga, Manuel Lucena, som hadde vært i koma i en uke og var på dødens rand, han led også av hjertestans. Hans familie påkalte da p. Arnáiz for å be om hans forbønn, og han ble da plutselig helbredet og lever fortsatt.

Den 15. desember 2016 utstedte kongregasjonen et dekret som anerkjente gyldigheten av den lokale prosessen. Etter at den medisinske kommisjonen hadde slått fast at helbredelsen ikke kunne forklares vitenskapelig, anerkjente teologene den 27. juni 2017 at helbredelsen hadde skjedd på p. Tiburtius’ forbønn. Kardinalene og biskopene i kongregasjonen stadfestet disse vedtakene den 21. november 2017. Den 18. desember 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hans forbønn, noe som åpnet for en snarlig saligkåring.

Han ble saligkåret den 20. oktober 2018 i katedralen La Encarnación i Málaga i Spania. Som vanlig i dette pontifikatet ble saligkåringen ikke foretatt av paven selv, men av hans spesielle utsending, i dette tilfelle Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Giovanni Angelo Becciu. Hans minnedag er dødsdagen 18. juli.

Kilder: CatholicSaints.Info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, padrearnaiz.net, findagrave.com, newsaints.faithweb.com, laopiniondemalaga.es, malagahoy.es, mdrurales.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 20. oktober 2018