Den salige Titus Zeman (1915-1969)

Den salige Titus Zeman ble født den 4. januar 1915 i Vajnory, som da var en forstad til Bratislava, som lå i kongeriket Ungarn i dobbeltmonarkiet Østerrike-Ungarn, fra 1918 Tsjekkoslovakia og fra 1993 hovedstad i Slovakia. Han kom fra en kristen familie og led av ulike sykdommer fra tidlig barndom. Etter en plutselig tilfriskning da han var ti år gammel i 1925, lovte han Maria å «være hennes sønn for bestandig» og å bli en salesianerprest. Så han fullførte sine middelskole- og gymnasstudier på salesianernes hus i Šaštín (nå Šaštín-Stráže), Hronský Svätý Benedikt og Frištak u Holešova, i distriktet Senica i regionen Trnava i det vestre Slovakia. Kongregasjonen som oftest kalles «Salesianere av Johannes Don Bosco» (Salesiani di Don Bosco – SDB), har det offisielle navnet Societas Sancti Francisci Salesii.

Som sekstenåring trådte Titus selv i 1931 inn i novisiatet hos salesianerne. Han avla sine første løfter den 6. august 1932 og sine evige løfter i Sacro Cuore di Gesù a Castro Pretorio i Roma den 7. mars 1938, 23 år gammel. Titus studerte fra 1937 ved Det pavelige universitetet Gregoriana i Roma og deretter fortsatte han i Chieri i Piemonte.

Han ble presteviet 25 år gammel den 23. april 1940 i basilikaen Maria Ausiliatrice (Maria de kristnes hjelp) i Torino i Piemonte av kardinal Maurilio Fossati OSsGCN (Oblati dei Ss. Gaudenzio e Carlo di Novara) (1876-1965), erkebiskop av Torino (1930-65). Deretter vendte Titus tilbake til hjemlandet, som nå var Slovakia, som ble opprettet som egen stat i 1939 som følge av Münchenavtalen i 1938, og landet var alliert med Tyskland under krigen. Staten ble ledet av den katolske presten Jozef Tiso (1887-1947), som ble henrettet som krigsforbryter i 1947. I 1945 ble Slovakia igjen en del av det gjenopprettede Tsjekkoslovakia. Titus feiret sin første messe i sin hjemby Vajnory den 4. august 1940.

I hjemlandet tjente Titus frem til 1950 som kapellan og kateket. Han virket som skoleleder ved bispedømmets seminar i Trnava vest i Slovakia, og ved siden av studerte han fysikk og kjemi ved det naturvitenskapelige fakultet på Det slovakiske universitet i Bratislava. Han underviste også i disse fagene ved det biskoppelige gymnaset i Trnava. Han tjente senere som kapellan, som medlem av skolerådet og som kjemilærer.

Etter at kommunistene tok makten i Tsjekkoslovakia i 1948, oppløste de den 13. april 1950 alle ordener innenfor landets grenser og stengte alle klostrene. De begynte også å sende medlemmer av ordenene til konsentrasjonsleirer. Titus Zeman var tilfeldigvis borte fra huset ved oppløsningen, så han ble værende på frifot. Hans fremste anliggende ble da å hjelpe klerikere og prester i sin orden til å flykte til vesten og fullføre sine studier ved salesianernes kollegium i Torino og motta prestevielsen uten frykt for forfølgelse eller undertrykkelse.

Den første hemmelige og illegale fluktaksjonen over grenseelven Morava den 31. august 1950 var vellykket, og også på den andre den 23. oktober kunne p. Zeman føre unge klerikere over elven og til Torino. Den 15. november samme år reiste han derfra først til Linz i Østerrike, hvor han fikk losji hos salesianerne der. Under en messe den 21. januar 1951 bestemte han seg definitivt for å oppofre sitt liv for å redde sine unge medbrødre. Etter et fire måneder langt opphold i Linz krysset han den 23. mars for andre gang elven Morava i retning sitt hjem. De to reisene hadde gjort det mulig for rundt seksti unge klerikere å flykte til utlandet.

Men ved det tredje utreiseforsøket over den flomstore elven Morava ble p. Zeman den 9. april 1951 arrestert av den tsjekkoslovakiske statssikkerhetstjenesten STB i Male Levare overfor Sierndorf i Østerrike sammen med nitten flyktninger, ni prester og ti unge ordensbrødre. De ble brakt til den beryktede leiren Leopoldov. Under nesten seksti forhører der ble Zeman dykket i ekskrementer og påført ubeskrivelige smerter, og han fikk tennene slått ut med slag og spark. Han fikk brukket kragebein og nesebein og skadet sin hørsel. Blant fornedringene var også at man lot ham stå naken i vinterkulden, og han ble også svekket ved hjelp av medisiner og truet med galgen.

Deretter ble den 37-årige p. Zeman stilt for retten og beskrevet som en forræder mot nasjonen og spion for Vatikanet. Han risikerte dødsstraff, men takket være noen formildende omstendigheter ble han den 22. februar 1952 dømt til 25 års fengsel. Han sonet i Ilava, Mirov, Jáchymov, Leopoldov og Valdice. Der opplevde han tortur og tvangsarbeid i fengsel og i arbeidsleirer. Han ble tvunget til å være lange perioder i isolasjon og å arbeide med radioaktiv uran uten noen beskyttelse.

Han skulle sitte fengslet frem til 1977, men etter nesten tretten år i fengsel oppnådde Zeman den 10. mars 1964 en betinget løslatelse på grunn av sin alvorlige helsetilstand. Deretter arbeidet han som lagermedhjelper i Bratislava, og resten av livet var han sterkt preget av de lidelsene han hadde gjennomgått i fengselet. Men han tidde om sine torturisters bestialitet, og i stedet ba han for dem. Under Praha-våren i 1968 fikk han igjen tillatelse til å utøve sitt presteembete. Men allerede få måneder etter at Praha-våren ble slått ned med makt i august 1968, døde p. Zeman i hellighets ry den 8. januar 1969 av hjertesvikt som en følge av tortur og fengsling fra de tsjekkoslovakiske kommunistiske myndighetene. Han ble 54 år gammel. Han ble gravlagt på kirkegården i Vajnory.

Erkebiskop Stanislav Zvolenský (f. 1958) av Bratislava (fra 2008) åpnet saligkåringsprosessen for Zeman den 26. februar 2010 etter at Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet den 22. januar 2010 hadde utstedt dekretet nihil obstat («intet hindrer») (nihil obstat ad introductionem Causae ex parte Sanctae Sedis), noe som ga ham tittelen «Guds tjener» (Servus Dei). Hans levninger ble ekshumert den 2. september 2010 og flyttet til krypten i den lokale kirken Panny Márie (Jomfru Maria).

Informativprosessen på bispedømmenivå ble avsluttet den 7. desember 2012. Dekretet som anerkjente gyldigheten av bispedømmets prosess ble utstedt den 28. juni 2013. Dette var den første saligkåringsprosessen i erkebispedømmet Bratislava, som ble opprettet i 2008 av pave Benedikt XVI (2005-13). Den 27. februar 2017 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente p. Zemans død som et martyrium «av hat til troen» (in odium fidei), noe som ga ham tittelen Venerabilis («ærverdig») og kunne lede til en snarlig saligkåring. For martyrer kreves ikke et mirakel før saligkåringen, men for at en salig kan helligkåres, må det godkjennes et mirakel på vedkommendes forbønn.

Titus Zeman ble saligkåret den 30. september 2017 i kirken Svätej Rodiny (Den hellige familie) i distriktet Petržalka i Bratislava i Slovakia. Som vanlig ble ikke seremonien ledet av paven selv, men av hans spesialutsending, Helligkåringskongregasjonens prefekt, kardinal Angelo Amato SDB (79). Hans minnedag er dødsdagen 8. januar. Titus Zeman er den første romersk-katolske prestemartyren fra kommunisttiden i Slovakia (1948-89).

Kilder: CatholicSaints.info, santiebeati.it, en.wikipedia.org, sk.wikipedia.org, newsaints.faithweb.com, sdb.org, tituszeman.sk, spectator.sme.sk, Kathpress 27.2.2017 og 30.9.2017 - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 1. oktober 2017