LESETIPS

– De er korte, de begynner med «s», og de skaper krøll.

Pater Rory Mulligan SM om «5 små ord til besvær»: synd, skyld, skam, sinne og sorg.

Les mer
 

Den salige Teresa Maria Manetti (1846-1910)

Minnedag: 23. april

Den salige Teresa Maria Manetti (1846-1910)

Den salige Teresa Adelaide Cesina Manetti [Cesira] ble født den 2. mars 1846 i San Martino i landsbyen Campi Bisenzio, en forstad til Firenze i Toscana i Italia. Hennes foreldre var Salvatore Manetti og Rosa Bigagli, som kom fra beskjedne sosiale kår. Teresa tilbrakte hele livet i landsbyen. Hun fikk en streng og kristen oppdragelse og ble kalt «Bettina» hjemme. Da hun var tre år gammel døde faren, og moren ble sittende igjen alene med Teresa og hennes bror Adamo Raffaello.

Teresa var kjent for sin sterke fromhet og viste også et spesielt organisasjonstalent. Den 8. mai 1859 mottok hun sin første kommunion. Da hun var 18 år gammel, samlet hun en gruppe unge kvinner for å leve i kommunitet og for å arbeide som lærere for de fattige. Denne gruppen hadde en spesiell hengivenhet til den hellige Teresa av Ávila (av Jesus) og lot seg inspirere av hennes skrifter.

Ti år senere, i 1874, åpnet Teresa en friskole og etablerte et institutt av karmelittiske tertiarsøstre. Hun ble den 16. juli 1876 opptatt som tertiar i den reformerte karmelittordenen og tok ordensnavnet Teresa Maria av Korset (Teresa Maria della Croce). Den 12. juli 1888 ble de første 27 nonnene ikledd drakten som barfot-karmelitter. I årenes løp åpnet Teresa nye skoler og barnehager. I 1889 ble det åpnet et nytt hus i Scandicci og i 1891 et annet i Lucca. I 1893 ble det åpnet et hus i Sesto Fiorentino og i 1894 i Montelupo Fiorentino. I 1896 flyttet hun til Firenze, hvor hun i 1900 begynte byggingen av et kloster og en kirke.

Teresas institutt ble approbert den 27. februar 1904 av den hellige pave Pius X (1903-14) med tittelen «Søstre av tredjeordenen av den hellige Teresa av Firenze» (Suore Carmelitane di Santa Teresa di Firenze – CSTF) Deres levevis var sentrert rundt tilbedelsen av Det hellige sakrament, omsorg for barn, særlig foreldreløse, og misjonsarbeid. I de siste årene av hennes liv begynte søstre å arbeide utenlands, og de etablerte hus i Libanon og Det hellige Land.

Hennes egen spiritualitet var sterkt karmelittisk i sin inspirasjon, og hun ble motivert av en altoppslukende kjærlighet til Kristus og en lengsel etter å redde sjeler. Hele sitt liv rettet hun seg etter Guds hellige vilje og tok med glede på seg alle de kors det innebar. I en bønn skrev hun: «Å lide, å lide, alltid å lide. Gjør hva du vil med meg, det er nok at jeg redder sjeler for deg». Den daglige kilden for hennes energi var hennes hengivenhet til Sakramentet og til Jomfru Maria.

I likhet med sin berømte beskytter, den hellige Teresa av Ávila, møtte hun motstand og bakvaskelse før hennes ideer ble akseptert, og hun måtte gjennomleve åndelig tørrhet og «sjelens mørke natt» i sitt indre liv. Hun led også fysisk gjennom en svært smertefull kreftsykdom, men mennesker som besøkte klosteret for å be om hennes hjelp, kommenterte alltid den atmosfære av glede og fred som omga henne og hennes balanserte tilnærming til deres problemer. De pleide å vente i timevis for å be om hennes råd og trøst. I 1904 ble kongregasjonens første generalkapittel avholdt, og Teresa ble valgt til kongregasjonens generalsuperior.

Hun døde den 23. april 1910 i huset San Martino i Campi Bisenzio, 64 år gammel. Hennes legeme ble den 22. april 1912 overført til kirken tilknyttet klosteret i Campi Bisenzio. Den 23. mai 1975 ble hennes «heroiske dyder» slått fast og hun fikk tittelen Venerabilis («Ærverdig»). Den 16. november 1985 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente et mirakel på hennes forbønn. Hun ble saligkåret på Verdensmisjonssøndagen den 19. oktober 1986 av paven i Firenze. Hennes minnedag er dødsdagen 23. april.