Den hellige Tryfon av Campsada (d. 251)

Minnedag: 1. februar

Den hellige Tryfon av Campsada, serbisk ikon
Tidligere feiret sammen med de hellige Respicius og Nymfa. Skytshelgen for Kotor og for Moskva; for gartnere og vinbønder

Den hellige Tryfon (Tryphon; Trypho; it: Trifone) ble født i første halvdel av 200-tallet (rundt 222?) i Campsada (Kampsade, Camposede) også kjent som Lampsakos (Lampsacus), i dag Lapseki, en gammel gresk by strategisk beliggende på østsiden av Hellesponten (Dardanellene), nær Apamea Myrlea ved Marmarahavet, ikke Apamea i Syria eller Apamea i Frygia, som noen kilder hevder. Hans navn er utledet fra gresk tryfē (τρυφη), som betyr «mykhet, følsomhet».

Tryfon vokste opp i en svært from kristen familie. Hans far døde mens han var ung, så han ble oppdratt av sin mor Eukaria. Som gutt var han gåsegjeter, men han var også fylt av Den Hellige Ånd, slik at han kunne helbrede alle sykdommer og drive ut onde ånder. En gang reddet han innbyggerne i hjembyen fra sultedøden, da han ved hjelp av sine bønner klarte å drive bort en sverm gresshopper som åt kornet, bladene på trærne og alt som var grønt og la åkrene og hele landet øde. Spesielt kunne Tryfon helbrede dyr, og han regnes som en av de hellige Anargyroi (Hagioi anargyroi), «de hellige pengeløse», helgener som behandlet de syke uten vederlag, og han ble spesielt anropt på gårder.

Under keiser Gordian III (238-244) ble Kirken ikke forfulgt. Tryfon skal ha drevet ut en demon av keiserens datter, som var besatt. Det ble sagt at han foran alle de tilstedeværende fikk demonen til å vise seg som en svart hund og tvang ham til å bekjenne sine onde gjerninger, og dermed vant Tryfon en stor menneskemengde for troen på Kristus.

Under keiser Decius (249-51) brøt forfølgelsene ut igjen, den syvende siden keiser Neros tid og den første som omfattet hele Romerriket. Tryfon ble anmeldt til stattholder Aquilinus (Achilion) for standhaftig å forkynne troen på Kristus og føre mange til dåpen. Han ble arrestert og ført til Nikea i Bithynia i det nordvestre Lilleasia (i dag Iznik i Tyrkia), hvor han under forhøret modig bekjente seg som kristen. Han ble da torturert på de mest grusomme måter, han ble slått med køller, kjøttet ble revet av kroppen hans med jernkroker, huden ble brent med ild, og etter å ha ført ham gjennom byen, ble jernnagler slått inn i føttene hans. Alt dette gjennomled han uten en eneste klage.

Til slutt led han martyrdøden i 251 ved å bli halshogd etter å ha omvendt den hedenske prefekten Licius. Flere kristne i Nikea ville gravlegge ham der, men da viste Tryfon seg i deres drømmer og ba dem gravlegge ham i hjembyen. Translasjonsdagen, det vil si den dagen legemet ble overført til Campsada, var ifølge tradisjonen 1. februar.

Fra Tryfons grav i Campsada bredte hans kult seg til Konstantinopel, Nikea, Dalmatia, Sør-Italia og Sicilia. Hans relikvier ble først overført til Konstantinopel. Der reiste keiser Justinian I (527-65) en kirke til hans ære. Relikviene skulle i år 809 fraktes til Venezia, men en storm førte skipet til Kotor (Cattaro) i Dalmatia, ved Boka Kotorska, «de kroatiske helgeners bukt», som nå ligger i Montenegro. Der ble han byens skytshelgen, og hans relikvier oppbevares i katedralen der. Han æres høyt i Østkirken hvor han er skytshelgen for gartnere. Mange kirker ble viet til ham, og den bysantinske keiseren Leo VI den Vise (Filosofen) (886-912) holdt en lovtale om ham.

Navnet Respicius ble knyttet til Tryfon først på 1000-tallet, da munken Theoderik av Fleury i 1005 skrev en biografi om Tryfon basert på tidligere skriftlige legender, og der opptrer Respicius som hans ledsager, eventuelt en tribun som ble omvendt av ham. Relikviene av dem begge ble på et eller annet tidspunkt overført til Roma, og translasjonsdagen var 10. november. Relikviene ble oppbevart i en kirke viet St. Tryfon (San Trifone).

Noen relikvier fantes også i hospitalet Santo Spirito in Sassia, ikke langt fra Peterskirken i Roma, sammen med relikviene av den hellige Nymfa (Nympha, Ninfa), en jomfrumartyr fra Sicilia. Kirken Santo Spirito in Sassia var titularkirke for en kardinal, men den hellige pave Pius V (1566-72) overførte i 1566 denne verdigheten til kirken Sant'Agostino, og da ble også relikviene av disse tre helgenene overført dit. En annen kilde sier at relikviene ble overført av pave Paschalis II (1099-1118) fra kirken San Trifone da denne skulle rives for å utvide det nærliggende klosteret som var knyttet til kirken Sant'Agostino. Tryfon, Respicius og Nymfa hadde en felles minnedag den 10. november i den romerske kalenderen, men ved kalenderrevisjonen i 1969 ble deres kult stanset på grunn av mangel på dokumentasjon. Tryfon fortsetter å bli feiret alene den 1. februar, både i den romerske kalenderen og i den ortodokse kirke. En annen translasjonsdag er 13. januar.

I den greske kirken har man siden 1100-tallet hatt den såkalte Tryfon-velsignelsen mot onde ånder og mot innsektplagen. Tryfon fremstilles alltid som svært ung martyr, og ofte holder han et lite kors. Han avbildes også som en gutt som beseirer en drage, med en engel som bringer en krone av blomster til hans martyrium, med føttene naglet til jorden eller han er hengt opp og blir brent med fakler. Den eldste fremstillingen av ham finnes i hulekirker i Kappadokia i Tyrkia, blant annet i Göreme (1070). På relikvieskrinet i katedralen i Kotor fremstilles han med kirkemodell og fane (1500-tallet).

I Russland betraktes Tryfon som skytshelgen for fugler. Den hellige martyren æres høyt i den russisk-ortodokse kirke som Moskvas himmelske beskytter. Mange russiske ikoner viser helgenen som holder en falk på armen. En del av Tryfons relikvier ble oppbevart i en kirke som bar hans navn i bydelen Naprudna i Moskva.

Det fortelles at en gang da tsar Ivan IV den Grusomme (f. 1530; 1547-84) var ute og jaktet, lot hans falkedriver skjødesløst tsarens favorittfalk fly sin vei. Tsaren ga falkedriveren Tryfon Patrikejev ordre om å finne fuglen innen tre dager, ellers ville han bli dømt til døden. Tryfon gjennomsøkte hele skogen, men uten hell. På den tredje dagen, utslitt etter den langvarige letingen, kom han tilbake til det stedet i Moskva som het skogholtet Marinaja. Utslitt la han seg ned for å hvile, mens han iherdig ba om hjelp til sin skytshelgen, martyren Tryfon.

Han falt i søvn, og i en drøm så han en ungdom på en hvit hest som holdt tsarens falk i hånden. Unggutten sa: «Ta den rømte fuglen, gå til tsaren og sørg ikke». Da han våknet, så han faktisk falken i et furutre. Han tok den med til tsaren og fortalte ham om den mirakuløse hjelpen han hadde mottatt fra den hellige martyren Tryfon. Takknemlig for å ha berget livet bygde Tryfon Patrikejev et kapell på stedet hvor den hellige hadde vist seg. Ettersom fuglen kom tilbake den 1. februar, som er martyren Tryfons minnedag, viet han kapellet til ham. Senere bygde han også en kirke viet til den hellige martyren Tryfon i Moskva.

I virkeligheten skjedde dette ikke under Ivan den Grusomme, men under storfyrst Ivan I Danilovitsj Kalita (1328-40), hvis forfedres land var Naprudna, hvor det er en kirke viet til den hellige martyren Tryfon.

av Webmaster publisert 26.01.2010, sist endret 28.11.2015 - 02:54