Den salige Thomas Tshugi (~1570-1627)

Minnedag: 10. september

En av de 205 salige martyrene av Japan

Den salige Thomas Tshugi [Tzuji, Tzughi, Tzugi, Tsuji] ble født ca 1570 i en fornem familie i Sonogi nær Omura i Japan. Han fikk sin første utdannelse hos jesuittene i Arima. Han sluttet seg til jesuittordenen (Societas Iesu - SJ) i januar 1589, og han ble presteviet i Nagasaki en gang før 1613. Han gjorde seg bemerket for sine talegaver, og hans berømmelse spredte seg over hele det sørlige Japan. Fordi han var frittalende i sin fordømmelse av den skandaløse oppførselen til noen av de kristne japanerne i byen, ble han overført til Hakata.

I 1614 utstedte shogunen Tokugawa Iyeyasu, som i kristne annaler er bedre kjent som Daifu Sama, et dekret som foreskrev forvisning av alle misjonærer, ødeleggelse eller stengning av alle kirker, konfiskering av kirkelig eiendom og forbud mot den kristne tro. Etter dette reiste rundt hundre av jesuittmisjonærene til Manila på Filippinene eller Macao i Kina, men rundt 20 av dem tok en stor personlig risiko ved å bli igjen for å gjøre tjeneste for de japanske kristne.

Thomas dro til Macao og ble der i fire år. Men i august 1618 vendte han tilbake til hjemlandet forkledd som kjøpmann, og i hemmelighet gjenopptok han sitt apostoliske arbeid. I motsetning til de europeiske jesuittene som måtte holde seg innendørs om dagen og tjenestegjøre bare i nattemørket, arbeidet Thomas dag og natt og hadde stor suksess. Han utførte sitt misjonsarbeid i forkledning, noen ganger opptrådte han som en rik japansk adelsmann, noen ganger som håndverker, men hans favorittforkledning var som en beskjeden vedselger som kunne banke på dørene i kristne hjem uten å vekke oppsikt.

Etter hvert som forfølgelsene mot de kristne vokste i intensitet og hans egen arbeidsbyrde økte, fant Thomas at hans energi minsket. Hans jesuittiske brødre led martyrdøden og han undret seg på om han kunne leve opp til deres heroiske eksempel. Han tvilte på seg selv, dog ikke på sin tro, men han ga etter for usikkerhet og depresjon. Han fant det vanskelig å leve opp til idealene som jesuittordenen krever av sine menn, så sent i 1619 ble han løst fra sine religiøse løfter. Men hans liv utenfor ordenen ble kortvarig, faktisk bare én dag. Da angret han sin handling og ba om å bli tatt inn i Jesu Selskap igjen. Øyeblikkelig gjenopptakelse var umulig, men jesuittenes ledere gikk vennlig nok med på at han gjennomgikk en prøveperiode. Den varte i seks år, og i denne perioden viste han seg som en mer nidkjær misjonær ved å utsette seg for utallige farer for å kunne hjelpe andre kristne. Han ble gjenopptatt i jesuittordenen i 1625 og ble utpekt til å fortsette sitt arbeid i Nagasaki, hvor han ble tatt.

Thomas bodde hos en hengiven kristen, Ludvig Maki, og hans adoptivsønn Johannes. Om morgenen den 21. juli 1626, like etter at han hadde feiret messen og Ludvig og Johannes hadde deltatt, ble huset uventet invadert av soldater og de tre ble tatt til fange. Thomas ble ført for distriktsguvernøren, som spurte hvem han var, hvor han kom fra og hva han gjorde. Han svarte: «I mange år har folket i Nagasaki sett Thomas Tshugi, medlem av Jesu Selskap, og har hørt ham forkynne det kristne budskap. Jeg er den mannen, og jeg er forberedt på å opprettholde med mitt liv og å vitne med mitt blod til de sannhetene jeg trofast har lært bort». Han ble da sendt til fengsel i Omura. Ludvig og Johannes Maki ble også satt i fengsel fordi de hadde samarbeidet med en prest og gitt ham husly.

Mens han var i fengselet, måtte Thomas tåle besøk fra medlemmer av sin familie som i det uendelige ba ham om å tenke på dem og ikke bringe skam over dem. De insisterte på at han måtte oppgi den kristne religion og komme og bo hos dem. Men han svarte: «Det dere ber meg om å gjøre, er galt, og selv om dere tilbød meg tusen Japaner, eller hele verden, kunne jeg ikke gjøre det».

Etter tretten måneder i fengsel ble de tre fangene i september 1627 ført til Nagasaki for å motta dommen. Den 7. september ble de ført utenfor byen til den høyden som var helliggjort av mange martyrer, og der ble de bundet til hvert sitt bål. Thomas vendte seg mot Ludvig og Johannes, trøstet dem og oppfordret dem til å tenke på Kristi lidelse. Da bålene ble antent, velsignet han sine ledsagere, løftet sine øyne mot himmelen og ba stille. Da flammene begynte å slikke opp langs kroppen hans, sang han salmen «Pris Herren, alle folkeslag». Mange vitner observerte at noen øyeblikk før han døde, åpnet brystet hans seg, og derfra kom det en flamme som steg høyere og høyere inntil den var ute av syne. Det var den 7. september 1627.

Thomas ble saligkåret den 7. juli 1867 av den salige pave Pius IX (1846-78) som En av de 205 salige martyrene av Japan (nr 165 på listen). Dokumentet (Breve) er datert 7. mai 1867. Gruppen heter offisielt: «Alfonso Navarrete og hans 204 ledsagere, martyrer i Japan mellom 1617 og 1632».

De enkelte martyrene har sine egne minnedager, stort sett på sine dødsdatoer, men for gruppen som helhet har vi valgt 10. september, datoen for den store massakren i Nagasaki i 1622, da 22 ble brent levende og 30 ble halshogd. Thomas' minnedag er 6. september, mens Ludvig og Johannes Maki har minnedag på dødsdagen 7. september. Jesuittene minnes sine medbrødre blant de salige japanske martyrene den 4. februar.

av Webmaster publisert 20.10.2000, sist endret 28.11.2015 - 02:54