De hellige Valentin og Candidus av Tongeren (d. ~337/~400)

Minnedag: 7. juni

Noodkist Den hellige Valentin skal ha vært den niende biskop av Tongeren/Tongres i provinsen Limbourg i regionen Flandern i dagens Belgia. Han døde en gang etter 337. Ingenting nærmere er kjent om hans liv, men i uminnelige tider har han vært æret som helgen. Hans levninger hviler i Mariakirken i Tongeren (Onze-Lieve-Vrouwebasiliek) ved siden av hans åtte forgjengere på bispestolen (de hellige Maternus, Navitus, Marcellus, Metropolus, Severin, Florentius, Martin og Maximinus). Opplysningen om at han samtidig var biskop av Trier i dagens Tyskland (den hellige Valentin av Trier, 16. juli), er svært tvilsomt.

Legenden forteller at den hellige Servatius av Tongeren (d. 384), ifølge legenden den tiende biskop av Tongeren, men den første historiske, ble prest og vokter av Den hellige grav i Jerusalem. Der hadde han en visjon hvor han ble beordret til å dra til Tongeren for å etterfølge en biskop Valentin, som var død syv år tidligere. På sitt dødsleie hadde Valentin erklært at ingen mann skulle etterfølge ham som biskop dersom han ikke hadde mottatt guddommelig ordre om det.

Den hellige Candidus står også oppført som biskop i martyrologiene, men hans sete er ukjent. Det er gjettet at han var biskop i et av nabolandene. Han kom til Maastricht for å be ved graven til biskop Servatius, og der ble han værende inntil han selv døde. Opplysningen om at han hadde tilbudt sine tjenester da bispestolen i kirken i Tongeren sto ledig etter Servatius og før den ellevte biskopen, den hellige Agricola (d. 420), er ikke usannsynlig, men han regnes ikke med i den offisielle listen over biskopene i Maastricht. Hans dødsdato oppgis til rundt år 400. Relikvier av ham finnes i kirken St. Servatius (Sint-Servaaskerk) i Maastricht.

Levningene av Valentin og Candidus ble gjenfunnet i 1623 (Miraeus skriver 1611) og skrinlagt. Deres minnedag er 7. juli. Den 6. februar ble begge minnet i den hellige messe sammen med andre hellige biskoper. Den 15. mai minnes de sammen med alle hellige biskoper av Maastricht.

Det nåværende bispedømmet Liège/Luik (Lüttich) ble opprinnelig grunnlagt litt før 340 i Tongeren/Tongres i belgisk Limbourg, nær Liège i Vallonia, og Servatius var den første biskopen. Men etter at denne byen var ødelagt av barbarene, ble bispesetet i 549 flyttet til Maastricht i det nåværende Nederland. Bispedømmet var vært stort, noe som vises at dets område i dag er delt i ti bispedømmer (Liège, Roermond, Den Bosch, Breda, Mechelen, Namur, Luxembourg, Antwerpen, Hasselt og Köln). Den hellige biskop Hubert flyttet i 723 bispesetet til Liège i stedet for Maastricht, og der har det vært siden. Den offisielle tittelen Episcopus Tungrorum ble imidlertid bevart helt til 1000-tallet, lenge etter at bispesetet var flyttet videre fra Maastricht til Liège.

De middelalderske legendeforfatterne har fremstilt en storslått historie om biskopene i Tongeren, Maastricht og Liège. Ti biskoper skal ha residert i Tongeren, og 21 i Maastricht. Men intensjonen til de tidlige krønikene var ikke å fremstille en kritisk historie, men å føre en bispeliste for Tongeren-Maastricht-Liège så langt tilbake i historien som mulig, helst helt tilbake til apostolisk tid. En gammel bispestol som kunne spore sin grunnleggelse tilbake til apostlene, ble nemlig aktet høyere enn yngre seter. Faktisk er tallene 10 og 21 hentet fra middelalderen numerologi (tallsymbolikk), og de har ingen historisk verdi.

Selvfølgelig brukte kompilatorene av bispelisten ikke bare sin fantasi. De har faktisk tatt seg bryet med å sette opp en nøyaktig liste. Men når vi i dag gjennomgår listen kritisk, faller mange navn bort. Aller først de ti biskopene av Tongeren, som det ikke finnes noen historiske bevis for. Og av de 21 legendariske biskopene Maastricht, gjenstår etter kritiske undersøkelser bare rundt et dusin. Ti biskoper av Maastricht er historisk bevist.

Når byen Maastricht var i stor nød, enten det var beleiringer, epidemier eller tørke, ble et rikt dekorert skrin båret rundt i byen og rundt alle kirkene i håp om å avverge faren. Denne bruken ga skrinet tilnavnet De Noodkist («nødskrinet»). Så vidt vi vet, skjedde dette første gang i 1409, da Maastricht ble beleiret av soldater fra Liège. Skrinet er fra 1100-tallet og er et relikvieskrin av eik, fullstendig dekket med forgylt kobber og utsmykket med krystaller og edelstener. Det inneholder en del av St. Servatius’ knokler og restene av hans klær. Det inneholder også bevarte relikvier fra andre (antatte) biskoper av Tongeren og Maastricht.

Omtrent femti år før Servatius hadde Tongeren som biskop en viss Martin. Om denne biskopen er ikke noe kjent, bortsett fra at han i liturgien ble betraktet som hellig, at hans fest ble feiret den 21. juni og at hans relikvier hviler i Noodkist i kirken St. Servaas, og at disse relikviene i henhold til en C14-undersøkelse stammer fra rundt år 500. Han har altså eksistert. I Noodkist hviler også relikvier av Candidus og Valentin, som absolutt ingenting er kjent om, bortsett fra at de har en kirkelig festdag da deres bevarte relikvier ble æret. Så de har åpenbart eksistert, og vi kan også trolig betrakte dem som biskoper av Maastricht.

Kilder: zeno.org, heiligen-3s.nl, sterre-der-zee.nl, zichtopmaastricht.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 28. november 2011

av Per Einar Odden publisert 28.11.2011, sist endret 28.12.2015 - 12:06