Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Personer

Seksjoner
Forside Personer Historisk Den hellige Venantius Fortunatus av Poitiers (~530 - ~610)
Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Den hellige Venantius Fortunatus av Poitiers (~530 - ~610)

Minnedag: 14. desember

Den hellige Venantius Fortunatus ble født ca 530 i Valdobbiadena ved Treviso i Italia og utdannet i Ravenna, hvor han studerte musikk, poesi og klassikerne. Han forlot Italia ca 565 for å besøke den hellige Martins skrin i Tours som takk for at han hadde blitt kurert for en sykdom i øynene ved å smøre seg med lampeolje fra St. Martinskirken. Til gjengjeld for den gjestfriheten han ble møtt med skrev han rosende dikt til ære for sine verter. Han besøkte hoffet til Sigebert i Metz, og han ble der i to år og tjente til livets opphold ved sine talenter som forfatter, som brakte noe av romersk eleganse og boklig kultur til et temmelig barbarisk merovingisk hoff.

På denne tiden hadde langobardene invadert Nord-Italia, og Venantius slo seg ned i Poitiers. Der ble han forvalter, og etter sin prestevielse ble han kapellan for nonnene. Blant dem var den hellige Radegunde og abbedissen Agnes, som han begge skrev brev og dikt til. Han var uvanlig følsom overfor kvinners problemer, som virkelig spilte en betydelig rolle i utviklingen av kristne verdier i den merovingiske verden. Hans brev til den mye eldre Radegunde er retorisk lekende og følelsesladede: «Selv om skyene er borte og himmelen er klar, er dagen uten sol når du er borte». Om han kunne skaffe dem, forteller han henne at han vil sende henne roser og liljer.

Det beste av hans talenter ble stimulert da det i 569 ankom til Poitiers relikvier av det sanne kors, sendt av keiser Justinos II til Abbaye de la Sainte Croix. Det var anledningen for hans vakre hymne Vexilla regis prodeunt, «Gå fremad, kongelige bannere». Omtrent på samme tid skrev han Pange lingua gloriosi, «Syng, min tunge, det strålende slag», for pasjonstiden og Salve festa dies for påske. Han skrev også Ave, maris stella for Maria. Disse regnes vanligvis som blant de fineste eksempler på kristne hymner, ved i høy grad å kombinere klassisk dyktighet med kristne religiøse følelser.

Venantius' komposisjoner ble høyt verdsatt av samtidige, blant dem den hellige Gregor av Tours, som oppmuntret ham til å samle og utgi sine dikt, som noen av dem var skrevet til store kirkelige anledninger. Andre biskoper som ble venner med ham var Felix av Nantes og Leontius av Bordeaux.

Venantius' andre arbeider inkluderer helgenbiografier i prosa og vers, i prosa om de hellige Hilarius, Radegunde, Severin av Bordeaux i tillegg til Albinus, Germanus av Paris og Paternus av Avranches. På vers skrev han om de hellige Martin og Medardus. I hans In laudem Mariae skildrer han Maria som Himmeldronning som mottar hyllest og er gjenstand for respektfull kjærlighet.

Omkring 600 ble Venantius valgt til biskop av Poitiers, men ikke mye er kjent om hans korte embetstid. Han døde ca 610 i Poitiers.

Hans minnedag er 14. desember.