Den hellige Vibiana av Los Angeles (200-t)

Skytshelgen for erkebispedømmet Los Angeles; for California

Den hellige Vibiana levde i Roma på 200-tallet og led martyrdøden der. Mer vet vi ikke om henne.

Tidlig i 1851 kjøpte den salige pave Pius IX (1846-78) en vingård i utkanten av Roma. Den lå rett over et omfattende nettverk av katakomber som ikke var utforsket på nesten tusen år. Paven ga Den pavelige kommisjonen for hellig arkeologi i oppdrag å foreta utgravninger på området. Arkeologikommisjonen ble på den tiden ledet av den berømte Giovanni Battista de Rossi (1822-94).

Sent i 1853 ble det gjort utgravninger i den enorme kirkegården (nekropolis) Pretextanis (Praetextatus-katakomben), til venstre for Via Appia, i den delen av katakombene som var kjent som San Sisto. På stedet Bonfiglioli, rundt halvannen kilometer fra Porta di San Sebastiano, oppdaget arbeiderne en gammel inngang til kirkegården som var nesten fullstendig i ruiner. Den 9. desember fant de et hvelv som inneholdt en rekke ampuller fylt med aromatiske krydder, sammen med gangske mange marmortavler med leselige epitafer (gravskrifter). Blant de uåpnede gravene var den til en viss «Vibiana». Inntil hennes grav, til venstre for den, var en rosefarget krystallvase som angivelig inneholdt tørket blod.

Prosessen for hennes helligkåring kan ha vært kort, i henhold til reglene i den gamle Kirken, men hennes navn og ry forsvant fra menneskenes hukommelse inntil tiden for å avsløre hennes eksistens hadde kommet. En marmortavle med inskripsjon, sytti centimeter lang og tretti bred, forseglet hennes grav. Tavlen var hel, men hadde sprekker på flere steder. Da arbeiderne forsøkte å fjerne tavlen, ga hvelvet etter, svekket av utgravningene, og graven ble delvis begravd. Etter at restene ble ryddet bort, fant de skjelettet av en ung kvinne, tydeligvis drept på en voldelig måte. Tidspunktet for hennes martyrium samt annen informasjon om hennes person, kunne ikke bestemmes. Men ut fra omkringliggende epitafer sluttet arkeologene seg til at den unge kvinnen hadde levd på 200-tallet. Innskriften lød:

Animae innocenti, adque pudicae Vibiane in pace D. Pr. K. St.

(til sjelen av den uskyldige og rene Vibiana, gravlagt pridie Calendis September [det vil si dagen før 1. september, altså den 31. august])

Ved slutten av inskripsjonen var det en laurbærkrans, et tegn som lignet bokstaven «Q» med ornamenter, et emblem som var i vanlig bruk blant de tidlige kristne som en kode som symboliserte martyrium.

Etter at relikviene hadde blitt forsiktig fjernet fra katakombene, ga pave Pius IX ordre til en hurtig undersøkelse for å slå fast om betegnelsen «jomfru og martyr» kunne brukes om den nylig gjenfunne Vibiana. I løpet av noen uker ble det truffet en positiv avgjørelse, og en «ekvivalent kanonisering» ble gitt til dette trosvitnet fra 200-tallet. I februar 1854, kort etter at relikvienes autentiske karakter hadde blitt offisielt slått fast, ble de stilt ut for offentlig venerasjon.

Offentlig entusiasme for den nylig proklamerte jomfrumartyren gjorde seg ikke bare gjeldende i selve Roma, men også i de omliggende områdene. En rekke prominente prelater tryglet uten hell paven om å få ansvaret for å vokte relikviene. Det ble til slutt den nylig konsekrerte biskopen av Monterey i California i USA som fikk dette privilegiet, nesten uten å spørre. Da Thaddeus Amat ble mottatt av paven den 18. mars 1854, ga Pius IX de dyrebare relikviene av den hellige Vibiana til Montereys nye biskop, på den uttrykkelige betingelse at en katedral skulle reises til hennes ære.

Det autentiske dokumentet hvor pavens generalvikar betrodde relikviene til prelaten, slo fast at paven ga til:

Den høyt ansette biskop av Monterey Thaddeus Amat, den hellige jomfruen Vibianas legeme, gravd opp av jorden etter mandat av Pius IX den 9. desember 1853 fra kirkegården Pretestato (San Sisto) sammen med en ampulle av hennes blod og også en marmorplate som bar inskripsjonen Animae innocenti, adque pudicae Vibiane in pace D. Pr. K. St. Herved setter vi på trekassen vårt inngraverte vitnesbyrd, en krans av rødfarget silke som er festet til vårt segl.

Etter å ha pakket relikviene omhyggelig i trekasser, dro biskop Amat og hans reisefølge tilbake til USA. De seilte fra Le Havre den 19. mai, og etter en rutinemessig tre ukers seilas ankom de trygt til New York. I midten av oktober seilte prelaten om bord på Aspinwall til Ciudad de Colón i La Bahía de Limón, i det nordlige sentrale Panama. Deretter fortsatte de med The Pacific Mail Companys dampskip John C. Stephens fra Panama den 1. november, og to uker senere nådde de San Francisco.

Etter et kort opphold der satte biskop Amat seil for Monterey. Deretter forsatte han sørover med kystskonnerten Powhattan. De ankom Santa Barbara den 2. desember. Tirsdagen etter, på festen for den hellige Barbara, ble relikviene av Vibiana båret i høytidelig prosesjon til kirken Our Lady of Sorrows, hvor et spesielt skrin hadde blitt forberedt til høyre for høyalteret.

I 1840 hadde Den hellige stol opprettet bispedømmet «De to Californier», det vil si Alta California og Baja California, med bispesete i Monterey. Bispedømmet var suffragan under erkebispedømmet Mexico. I 1848 ble Alta California avstått til USA etter Den meksikansk-amerikanske krig, og den meksikanske regjeringen protesterte mot at en amerikansk biskop hadde jurisdiksjon over sogn i det meksikanske Baja California. Derfor delte Den hellige stol bispedømmet i en amerikansk og en meksikansk del, og den amerikanske delen fikk navnet bispedømmet Monterey.

I 1853 ble erkebispedømmet San Francisco opprettet, og Monterey ble suffragan under dette erkebispedømmet. I 1859 ble bispedømmet kjent som bispedømmet Monterey-Los Angeles i anerkjennelse av byen Los Angeles’ vekst. Den 1. juni 1922 ble bispedømmet delt i bispedømmene Monterey-Fresno og Los Angeles-San Diego. Den 11. juli 1936 ble bispedømmet opphøyet til erkebispedømmet Los Angeles, og samtidig ble San Diego utskilt som et eget suffraganbispedømme. Samtidig ble Monterey-Fresno overført som suffragan under det nye erkebispedømmet. Bispedømmet Fresno ble utskilt fra Monterey i 1967.

Da bispedømmet i 1859 fikk navnet Monterey-Los Angeles, ble det bestemt å bygge en ny katedral i Los Angeles, og i henhold til pavens ordre skulle den få navnet St. Vibiana. Katedralen ble vigslet i 1876, og bispesetet ble samtidig flyttet fra Monterey til Los Angeles. Arkitekt for den barokk-inspirerte katedralen i italiensk stil var Ezra F. Kysor. Da den ble åpnet, kunne den romme en tiendedel av den unge byens befolkning. Interiøret ble ombygd med onyks og marmor i 1895, og fasaden ble endret i 1922-24, angivelig basert på en romersk design.

Til vigslingen av katedralen i 1876 ble Vibianas levninger flyttet fra Monterey til en forgylt glassarkofag i en nisje over høyalteret. Skjelettet var dekket av en voksfigur av en ung jente som så ut som om hun sov, kledd i fine silkeklær.

Befolkningen i Los Angeles vokste svært raskt, og erkebispedømmet avgjorde at de trengte en større katedral. De ønsket å rive den gamle med sine 1 200 sitteplasser, men ble presset av bevaringsaktivister til ikke å ødelegge det historiske landemerket. Situasjonen ble komplisert i 1994, da et jordskjelv forårsaket store skader på bygningen. Erkebispedømmet bestemte at det ikke var hensiktsmessig å reparere den alt for beskjedne bygningen, så de startet rivearbeider uten tillatelse. Men da klokketårnet plutselig ble demontert en lørdag morgen, startet en «save-the-cathedral-kampanje», og bygningen ble satt på listen over de elleve mest truede bygninger av The National Trust for Historic Preservation.

Etter mye om og men ble det i 1996 inngått et kompromiss. Byen Los Angeles gikk med på å bytte med erkebispedømmet, som fikk en mye større tomt. Der bygde de den nye og mye større katedralen Our Lady of the Angels, som ble tegnet av den prisvinnende spanske arkitekten Rafael Moneo (egentlig José Rafael Moneo Vallés) (f. 1937). Byggingen begynte i oktober 1998 og katedralen med plass til 3 000 troende ble vigslet i september 2002. Den nye katedralen har fått mye kritikk, både for arkitekturen og ikke minst for de enorme kostnadene. Kardinalerkebiskop Roger Mahony (1985-2011) ble beskyldt for å bygge et minnesmerke over seg selv, og katedralen fikk på folkemunne navnet Taj Mahony.

Noen av gjenstandene fra den gamle katedralen ble flyttet over til den nye, og glassmaleriet og sarkofagen med Vibianas levninger ble i 2002 plassert i kryptmuseet. Til mausoleet ble også levningene av flere tidligere biskoper, erkebiskoper og hjelpebiskoper av Los Angeles, blant dem den aller første biskopen, Thaddeus Amat y Brusi CM, den andre biskop av Monterey (1853-59) og den første biskop av Monterey-Los Angeles (1859-78).

Den gamle katedralen ble overtatt av byen Los Angeles. De solgte bygningen til en eiendomsutvikler i 1999 for 4,6 millioner dollar. I august 2007 ble kuppelen returnert til toppen av det 25 meter høye klokketårnet. I dag kalles den tidligere katedralen ganske enkelt «Vibiana» og tjener som et event space.

Den 28. mars 1856 ga pave Pius IX bispedømmet Monterey det privilegium å feire en spesiell fest for den hellige Vibiana og erklærte jomfruen som hovedskytshelgen for bispedømmet. I erkebispedømmet Los Angeles feires Vibiana den 1. september.

Kilder: archdiocese.la, en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 2. mars 2012